I helgå har me våre på hyttetur. Gu kor kjekt de va. Me unntak av turen opp å turen ner va rett å slett helgå ultimate!
Eventyre starta på mega på ålgår, der dei andre fant diverse mindre livsviktige dagligvare, mens eg fekk lov å fylla en svere smågodtpose me øve en kilo KUN stratosfigura. Å glede stor, ingenting konne ødelegga helgå!
Så kjørte me. Guttane for seg, å eg å Helene i golfen. Å de heila gjekk jysla godt ei stonn.
Men, så e de de, at av å te bestemme bilen min seg for å ta de fryyyktele roligt, å då spesielt i oppøvebakka. De går liksom bare seinare å seinare, te an omsider daue fullstendigt. Å på veien te Kvinesdal e der ein del bakka...
Usedvanligt møje eksos komme der åg, någe så førte te at dei bag ikje konne ha vinduå litt på gløtt en gong av fare for co2forgiftning.
Men, de gjekk sakte og usikkert på glattå oppijønå. Å me unntak av en liden test (slapp av, såvidt atti) av kor stødige autovernå (di holdt åsse fryktele godt!) i en krappe sving va, någe som førte te at helene holdt på å knekka seg å eg va på grining, kom me trygt fram.
Sjølve hytteturen va jysla både jille å vellykka, så de e jo totalt uintressang lesning for dåkke. "Hjemme alene", "Jul på Fredrikssons Fabrikk", "Rogalatter 2", speling, ribba å pinnakjød, storhandel i Lyngdal å cøxing. Redaktøren va meget fornøyd med den utvalgte filmansvarlige.
Så va de ner igjen. Me fant fort ud at me hadde glømt en jakke, men tog kje de så tungt, å snigla åsse avgåre viare. Som seg hør å bør kjørte me i tog me bilane, sjølsagt me åsse i tet, si de va begrensa kor fort me te tider konne kjøra. Ittekvart blei der fleire å fleire vogne på toge, å ja, kall de gjerna en liden kø bag åsse øve fjedle.
Så, himmel på jord, me va øve fjedle å ei lange sletta låg framføre åsse å vårt formidable kjøretøy. Å me blei endele mint på koss de va å kjøra øve 60! Følte jo me føyg avgårde, å va i en total lykkerus!
En liden kilometer varte den rusen, så va de gjort. Der sto an, å vinkte åsse inn. Me så hadde kjørt fleire tima i 50, hatt lange kø bag åsse, tynt nødblinken, å blitt forbikjørte gong på gong.
3000 i bod, en prikk å et surt "du trenge kje takka meg" på egersundsdialekt, itte et høfligt "tusen takk" frå meg. Alre likt Egersund. Ikje dialektå, ikje byen, ingenting, å nå har eg så absolutt ingen intensjona om å je slepp på den holdningen.
Men, for all del, der va nå et hjerta i han åg. Fekk venta te nyåre me å betala, "si de va jul å alt". For en sjarmør. Å eg slengte tebage at psj, de va kje problem. Imårå ska BSU'en tømmas, å sannsynligvis alre fyllas på igjen. Trur kje eg hadde fått så møje finare hus me 2000 frå ele te uansitt.
I det me ankom Statoil på Ålgård fant me åg ud at bilnyglane te Helene låg i jakkelommen i Kvinesdal. Me dreiv propaganda me åsse sjøl om at de viktigaste va jo å sedda pris på åsse sjøl å at jaffal me va der. Å der å då tog me et par minutt å bare verkeligt sette pris på åsse sjøl. Å de va verdt de.
mandag 22. desember 2008
onsdag 3. desember 2008
Og det skjedde i de dager...
...at Bente mottok årets første julekort.
Ein av dei mest tetag tingå eg vett, e å posta ting. Kjøba frimerke e i å for seg åg tetag, men de går. Men, å posta de e på kanten te drebannes. Kan ver sikker på at den eine gongen du kjøre forbi en røe postkasse å faktisk komme på du he någe du sko ha posta, så he du kje me deg breve. Å den eine gongen du he me deg breve, så finne du ingen røe postkassa, eventuelt komme på de akkorat i de du kjøre forbi den stakkarslige forlatte røe boksen. Å då gidde du kje snu, sjøl om de va de du sko gjort.
Julen e julakortsesong. Tanken slo meg igår, "eg ska søren meg kjøba julakort å frimerke nå, å ver før di adle i samen." Koste meg jor eg, å tenkte at eg konne jo igroen venta minst ei vega før eg sende di, å alligavel "vinna" de så for meg e en julakortkonkurranse, å for andre e en koselige hilsen.
Dagen derpå skjer de. Årets fysste julakort låg i postkassen. Om eg så faktisk HADDE fått skreve å posta mine egne julakort, hadde nå mine stakkars julakort ikje hatt sjangs å komt seg fram før denne her drylaren.
Me meg sjøl så vett eg åg at HADDE eg skreve på kortå igår, så hadde de blitt klassiske "dette jer eg nå kun for at mine SKA komma fram fysst å eg sleppe å få dårlige samvittighed når eg år itte år får fysst av dåkke, derfor får de bare ver at skriftå blir styggare å styggare å blekke sklir ud. God Jul."
For eg får dårlige samvittighed, når eg åpne et forseggjort kort, me fine skriftå jønå heila korte, me klister å tegning, å ingen antydning te blekk så sklir ud. Men på en måde e de en fine dårlige samvittighed. Å eg SKA få ud mine kort åg. Å kjære Sandra, du e igjen årets vinner (Sandra, Trine å Kristin pleie ver julakort racerane!). Å eg konne jo kje ant enn å nikka samtykkane å rørt torka tåre av adle dei fine ordå så sto om meg der, gubba, eg hadde mesten glømt kor vidunderlige eg e! De må eg huska å få me på mine julakort...
Sandra chicken, du er herlig ass! Vi møtes i stallen!
Ein av dei mest tetag tingå eg vett, e å posta ting. Kjøba frimerke e i å for seg åg tetag, men de går. Men, å posta de e på kanten te drebannes. Kan ver sikker på at den eine gongen du kjøre forbi en røe postkasse å faktisk komme på du he någe du sko ha posta, så he du kje me deg breve. Å den eine gongen du he me deg breve, så finne du ingen røe postkassa, eventuelt komme på de akkorat i de du kjøre forbi den stakkarslige forlatte røe boksen. Å då gidde du kje snu, sjøl om de va de du sko gjort.
Julen e julakortsesong. Tanken slo meg igår, "eg ska søren meg kjøba julakort å frimerke nå, å ver før di adle i samen." Koste meg jor eg, å tenkte at eg konne jo igroen venta minst ei vega før eg sende di, å alligavel "vinna" de så for meg e en julakortkonkurranse, å for andre e en koselige hilsen.
Dagen derpå skjer de. Årets fysste julakort låg i postkassen. Om eg så faktisk HADDE fått skreve å posta mine egne julakort, hadde nå mine stakkars julakort ikje hatt sjangs å komt seg fram før denne her drylaren.
Me meg sjøl så vett eg åg at HADDE eg skreve på kortå igår, så hadde de blitt klassiske "dette jer eg nå kun for at mine SKA komma fram fysst å eg sleppe å få dårlige samvittighed når eg år itte år får fysst av dåkke, derfor får de bare ver at skriftå blir styggare å styggare å blekke sklir ud. God Jul."
For eg får dårlige samvittighed, når eg åpne et forseggjort kort, me fine skriftå jønå heila korte, me klister å tegning, å ingen antydning te blekk så sklir ud. Men på en måde e de en fine dårlige samvittighed. Å eg SKA få ud mine kort åg. Å kjære Sandra, du e igjen årets vinner (Sandra, Trine å Kristin pleie ver julakort racerane!). Å eg konne jo kje ant enn å nikka samtykkane å rørt torka tåre av adle dei fine ordå så sto om meg der, gubba, eg hadde mesten glømt kor vidunderlige eg e! De må eg huska å få me på mine julakort...
Sandra chicken, du er herlig ass! Vi møtes i stallen!
tirsdag 2. desember 2008
Bær din hals med ære!
Der e ein ting eg ikje fatte. Resten av verden e all figured out. Men en fiffig liten sak finne eg alre forklaringen på. Kæ e de så drive middelaldrane, VARMBLODIGE, "blir lett stressa", å sannsynligvis høgt blodtrykk (elle jaffal komme te å få de..) - menn te å ta på seg tjokke, enormt høghalsa å sannsynligvis klø-ullkompra når di ska på handel?
E de en kleskode bare dei he? Å kæforr den høge halsen? Dei fleste av di he jo minimalt me hals å skjula takka være tidens å tyngdekraftens tann...
Di burde nå heller toge totalt motsatt vri, gått me utringa jompra så framhevte dei par centrimetane me hals der va igjen. Toge en sjikkelige "hahah, du trudde kje eg hadde hals du? Sjå her!"
Ofta e de nettopp desse så har lettare tendensa te å bli røe i ansikte. Å sko der blitt lagt annonse om di, ville kje "fungerer godt i stressende omgivelser" å "arbeider bra under press og stortrives i svære folkemengder" våre særligt passane.
Men de e nå en sjarm me di, kan kje ant enn å smila å tenka stakkaren, han har de kje møje godt akkorat nå! Å me vett nå jaffal at de blir jul i år og!
Idag he eg våre å kjypt meg julatre. Plastikk. I adle år he eg våre en sterke motstandar, men så tenkte eg at i den litla ståvå her må de vel ver lov. Å viss de ser falskt ud ska de byttas.
Va på Europris å kjypte de, de va der di selte di så då va de mest passane å oppsøga dei. Av adle plassa eg ikje forvente å treffa mange kjende, ligge Europris langt oppe på listå. Men nei. Nettopp her va der et nytt Trevare/Jilja ansikt bag kvar reol. Å gubba så lenge adle sko ver! Å de verka så de va den mest naturlige plass for di å treffa kjende! Adle bare gjekk ront me handlekorgene å rektigt koste seg.
Eg gjekk ront å prøvde å unngå å treffa kvar å ein fleire gonge enn nødvendigt (någe så e vanskeligt når butikkareale jobbe mod deg) å speida itte dei fancy julaplastikktrenå. Fant di ingen plass, å eg forsto at eg måtte spør om hjelp, men bestemte meg for å venta te adle hadde gått. Vett kje kæforr eg absolutt ikje konne spør itte de mens dei andre va der, men såg for meg adle då sko bli slått av tanken "Stakkar, heilt aleina i de litla huse, åsså me plastikkjulatre.."
Men, plastikkjulatre elle ikje, eg ELSKE jul!!!
E de en kleskode bare dei he? Å kæforr den høge halsen? Dei fleste av di he jo minimalt me hals å skjula takka være tidens å tyngdekraftens tann...
Di burde nå heller toge totalt motsatt vri, gått me utringa jompra så framhevte dei par centrimetane me hals der va igjen. Toge en sjikkelige "hahah, du trudde kje eg hadde hals du? Sjå her!"
Ofta e de nettopp desse så har lettare tendensa te å bli røe i ansikte. Å sko der blitt lagt annonse om di, ville kje "fungerer godt i stressende omgivelser" å "arbeider bra under press og stortrives i svære folkemengder" våre særligt passane.
Men de e nå en sjarm me di, kan kje ant enn å smila å tenka stakkaren, han har de kje møje godt akkorat nå! Å me vett nå jaffal at de blir jul i år og!
Idag he eg våre å kjypt meg julatre. Plastikk. I adle år he eg våre en sterke motstandar, men så tenkte eg at i den litla ståvå her må de vel ver lov. Å viss de ser falskt ud ska de byttas.
Va på Europris å kjypte de, de va der di selte di så då va de mest passane å oppsøga dei. Av adle plassa eg ikje forvente å treffa mange kjende, ligge Europris langt oppe på listå. Men nei. Nettopp her va der et nytt Trevare/Jilja ansikt bag kvar reol. Å gubba så lenge adle sko ver! Å de verka så de va den mest naturlige plass for di å treffa kjende! Adle bare gjekk ront me handlekorgene å rektigt koste seg.
Eg gjekk ront å prøvde å unngå å treffa kvar å ein fleire gonge enn nødvendigt (någe så e vanskeligt når butikkareale jobbe mod deg) å speida itte dei fancy julaplastikktrenå. Fant di ingen plass, å eg forsto at eg måtte spør om hjelp, men bestemte meg for å venta te adle hadde gått. Vett kje kæforr eg absolutt ikje konne spør itte de mens dei andre va der, men såg for meg adle då sko bli slått av tanken "Stakkar, heilt aleina i de litla huse, åsså me plastikkjulatre.."
Men, plastikkjulatre elle ikje, eg ELSKE jul!!!
mandag 27. oktober 2008
Si meg ditt fornavn og jeg forteller deg hvem du er!
Fysst av alt te deg Mari: 4 av 6 mulige daga va eg på krambuå sist vegå, å eg tippe de e gjønåsnittligt for kvar vega:)
Så, te the big news. Å då tenke du, u he sprunge 5000 meteren (alså, ska du skrøyda øve å ha sprunge langt kan du liksågrett ta sjikkele i), elle u har fått type (någe som jo e usannsynligt bare av den enkle grunn at Bjørn Eidsvåg ennå e gifte, de sama e Henry frå eldrebølgen, å dei andre på gamleheimen e mindre intressert..), troffe ein kjendis (eingong traff eg Oddveig frå Fredrikssons Fabrikk i en heis), elle någe a la de.
Men nei folkens. De e større enn de. Å nei, de handle ikje om Smartiessjokolade denne gong.
Dåkke har sikkert lagt merke te julamarsipanen he komt i butikkane. De syns eg bare e koseligt. Eg lige kje marsipan uansitt helle, så de e kje en fristelse en gong, de e bare jillt å sjå de nærme seg, rett å slett koseligt!
Men, på fredag, på maxi på sandnes (ja eg tåre avsløra de for eg ska nemligt ud å kjøba mer sjøl idag!), der va di. Mens eg trillte ront på mi fancy handlekorg å bare koste meg i paradis (eg elske å gå i madbutikka!), finne eg plutsele meg sjøl ståanne framføre ei store øskja FREIA JULEMELKESJOKOLADEPOSE! Eg leida kje itte di en gong, de va bare akkorat så de va skjebnen så leda meg te di! Ment to be! Å de så jer meg sjikkele øvetruiske te heile denne episoden, e at på vei ud, lod eg meg sjøl få hørra "I en natt" ein gong i bilen, alså ein JULasang!
Å en sang eg he hatt dillå på dei siste dagane: "Om sommer'n er det godt å være nisse.." De e bare de eg kan, an e frå Reisen til julestjernen. Ikje har eg någen gong syns filmen va særligt jille, å ikje e sangen de heller!
Nå nettopp i Salem hilste eg på någen nye folk. Itte han eine hadde sagt fornavne sitt, fullførte eg automatisk på me ittenavne ans. Alre snakkt me an før, men eg visste kæ an hette te ittenavn. Elle jaffal så visste eg der va en me sama fornavn så hadde de ittenavne, å yes, de va nettopp han!
"Koss visste du de?"
"Heh, nei, eg bare kan mange navn.."
Me e adle velsigna me ulige egenskabe. Å de e ein av mine. Eg kan fullt navn på adle mulige.
Forresten så e "Velsigne deg" frå den nye Vamp cden en meget fine sang!
Så, te the big news. Å då tenke du, u he sprunge 5000 meteren (alså, ska du skrøyda øve å ha sprunge langt kan du liksågrett ta sjikkele i), elle u har fått type (någe som jo e usannsynligt bare av den enkle grunn at Bjørn Eidsvåg ennå e gifte, de sama e Henry frå eldrebølgen, å dei andre på gamleheimen e mindre intressert..), troffe ein kjendis (eingong traff eg Oddveig frå Fredrikssons Fabrikk i en heis), elle någe a la de.
Men nei folkens. De e større enn de. Å nei, de handle ikje om Smartiessjokolade denne gong.
Dåkke har sikkert lagt merke te julamarsipanen he komt i butikkane. De syns eg bare e koseligt. Eg lige kje marsipan uansitt helle, så de e kje en fristelse en gong, de e bare jillt å sjå de nærme seg, rett å slett koseligt!
Men, på fredag, på maxi på sandnes (ja eg tåre avsløra de for eg ska nemligt ud å kjøba mer sjøl idag!), der va di. Mens eg trillte ront på mi fancy handlekorg å bare koste meg i paradis (eg elske å gå i madbutikka!), finne eg plutsele meg sjøl ståanne framføre ei store øskja FREIA JULEMELKESJOKOLADEPOSE! Eg leida kje itte di en gong, de va bare akkorat så de va skjebnen så leda meg te di! Ment to be! Å de så jer meg sjikkele øvetruiske te heile denne episoden, e at på vei ud, lod eg meg sjøl få hørra "I en natt" ein gong i bilen, alså ein JULasang!
Å en sang eg he hatt dillå på dei siste dagane: "Om sommer'n er det godt å være nisse.." De e bare de eg kan, an e frå Reisen til julestjernen. Ikje har eg någen gong syns filmen va særligt jille, å ikje e sangen de heller!
Nå nettopp i Salem hilste eg på någen nye folk. Itte han eine hadde sagt fornavne sitt, fullførte eg automatisk på me ittenavne ans. Alre snakkt me an før, men eg visste kæ an hette te ittenavn. Elle jaffal så visste eg der va en me sama fornavn så hadde de ittenavne, å yes, de va nettopp han!
"Koss visste du de?"
"Heh, nei, eg bare kan mange navn.."
Me e adle velsigna me ulige egenskabe. Å de e ein av mine. Eg kan fullt navn på adle mulige.
Forresten så e "Velsigne deg" frå den nye Vamp cden en meget fine sang!
mandag 20. oktober 2008
86 modell med innendørs swimmingpool, not for sale!
Eg ska bjynna å oppdatera mer. De e bare at eg he de så vannvittigt travelt å e stadigt ude på nye impulsive oppdrag. Men eg får prøva å ta de litt mer roligt framøve, ta ti te meg sjøl, rett å slett slappa av litt, de e en voldsomt viktige ting å jer, ikje undervurder de!
På facebook e der ei gruppa for dei så lige spontanbesøk. De e visst ein positive egenskap å ver for spontanbesøg. De e ein egenskab ei ikkje innehar. Eg lide av ein sinnsjuge evne (hørres litt mer ud så en positive ting når eg kalle de evne) te å planlegga dagane mine. Å eg elske de! Eg elske å planlegga alt! De trenge kje ver någe særligt, bare om...
- eg ska på krambuå elle ikje itte arbei
- kæ eg ska hanla (någe så jo forsåvidt e relativt normalt å planlegga)
- kæ eg ska ha te middag, kvelds
- om eg ska ta en Ålgårdstur
- KÆTI eg eventuelt då ska reisa
- kæti eg cirka ska ver tebage
- om der går någe jillt på fjernsyn eg ska ta hensyn te å ver heima te
..absolutt ALT planlegge eg. som regel fylle eg svært få av planane mine, men som den medgjørlige min egen sjef eg e e de ingen problem!
Men, bottom line, spontanbesøg passe kje inn i min "eg planlegge dagane mine" filosofi. De e kje at eg ikje lige besøg/gå på besøg (någe så jo igjen sjølsagt avhenge av kem de e, ingen vil vel ha besøg av adle), men eg må jo planlegga de inn, sånn at eg e tebage frå ålgård når du komme.
Svært få har bil med svømmebasseng. Så godt som ingen, vil eg påstå. De har eg. Yes. Min soon to be veteranbil av en golf komme me stort innendørs svømmebasseng på passasjersiå. Badevatne e relativt lite reint, men de har derimot jaffal ikje våre så djupt før så de e nå. Nærmast stuphøyde vil eg påstå. Gubba så skjønt me litt høstreggen!
Idag komme både Bjørn Eidsvåg å ACDC me nye cd. Men eg trur kje di e omgangsvenne.
Idag komme åg Tonypony på besøg. Før trudde både eg å hu de å ver smelt på tjokken (som me fekk frå Dirty Dancing, som me igjen bjynte å sjå i svært tidlig alder) va å ver smelt på en tjokkas/fått en tjokkas øve seg. (Som i svære gymsal-tjokkas, ikje en tjokke person..) Eg beklage Toni. Eg e oppdratt te å dra andre me meg ner i gjørmå å alre synka aleina, så du måtte nevnas..
På facebook e der ei gruppa for dei så lige spontanbesøk. De e visst ein positive egenskap å ver for spontanbesøg. De e ein egenskab ei ikkje innehar. Eg lide av ein sinnsjuge evne (hørres litt mer ud så en positive ting når eg kalle de evne) te å planlegga dagane mine. Å eg elske de! Eg elske å planlegga alt! De trenge kje ver någe særligt, bare om...
- eg ska på krambuå elle ikje itte arbei
- kæ eg ska hanla (någe så jo forsåvidt e relativt normalt å planlegga)
- kæ eg ska ha te middag, kvelds
- om eg ska ta en Ålgårdstur
- KÆTI eg eventuelt då ska reisa
- kæti eg cirka ska ver tebage
- om der går någe jillt på fjernsyn eg ska ta hensyn te å ver heima te
..absolutt ALT planlegge eg. som regel fylle eg svært få av planane mine, men som den medgjørlige min egen sjef eg e e de ingen problem!
Men, bottom line, spontanbesøg passe kje inn i min "eg planlegge dagane mine" filosofi. De e kje at eg ikje lige besøg/gå på besøg (någe så jo igjen sjølsagt avhenge av kem de e, ingen vil vel ha besøg av adle), men eg må jo planlegga de inn, sånn at eg e tebage frå ålgård når du komme.
Svært få har bil med svømmebasseng. Så godt som ingen, vil eg påstå. De har eg. Yes. Min soon to be veteranbil av en golf komme me stort innendørs svømmebasseng på passasjersiå. Badevatne e relativt lite reint, men de har derimot jaffal ikje våre så djupt før så de e nå. Nærmast stuphøyde vil eg påstå. Gubba så skjønt me litt høstreggen!
Idag komme både Bjørn Eidsvåg å ACDC me nye cd. Men eg trur kje di e omgangsvenne.
Idag komme åg Tonypony på besøg. Før trudde både eg å hu de å ver smelt på tjokken (som me fekk frå Dirty Dancing, som me igjen bjynte å sjå i svært tidlig alder) va å ver smelt på en tjokkas/fått en tjokkas øve seg. (Som i svære gymsal-tjokkas, ikje en tjokke person..) Eg beklage Toni. Eg e oppdratt te å dra andre me meg ner i gjørmå å alre synka aleina, så du måtte nevnas..
torsdag 25. september 2008
Sofadagen.
Eg har tiligare nevnt smartierssjokoladen. O store (teknisk sett e an ganske liden) Smartiessjokoladen, å vanskelighedane me å få tag i an. Eg jor då den STORE feilen å BETRO meg te mine lesara om dei FÅ plassane sjokoladen fremdeles va å finna. VA å finna. Preteritum. De så nå har skjedd, e nemligt de at der e tomt, ØVEALT!Sko alre sagt någe!
På helgø'en på Bogafjell, på narvesen'en på kvadrat, på spar'en på ålgård, heilt tomt! Å di fylle ikje på heller! Eg har i samtlige butikka kjypt dei siste sjokoladane, å itte de he der kje komt mer någen plass. I bjynnelsen tenkte eg at eg måtte bare tenka de versta, at an va gått ud av produksjon, å innstilla meg på de, men eg trudde jo alligavel inni meg at an sko komma. Men nå bjynne de å demra for meg. An komme kje te å komma tebage.
Eg e fullstendigt klar øve at eg e merkelige, men an e heilt fantastiske den sjokoladen! Eg va kje klar te å je slepp på an, di konne jo advart å informert at fansen måtte forbreda seg på å ta farvel! Bevisst fortelle eg at eg vett eg e merkelige før eg fortelle viare. Eg har namligt åg sunke så lågt at eg søkte itte an på internett å ville bestilt, uden hell...
Bjørn Eidsvåg va på radioen en dag, å då va de gjort. De e sånn me mange ting, artista, sanga, bøge jedna, filma, de komme liksom i bølge/peioda, du glømme kor bra de e te du blir minde på de. Eg elske Bjørn Eidsvåg! Den nya pladå ans sko igroen hetta "Lyst," heilt te an såg for seg covere. Bilde av han sjøl, å "Lyst" me store bokstava øve. Så de blei "Pust" i plassen...
For å finna en så e sånn når an e rett øve 50...
...må eg finna en så e sånn når an e i 20 årå!
Quiz: Det å kommunisere godt med barn og unge er et hint for å komme frem til det ordet vi tenker på, hvilket ord tenker vi på?
Svar: Anleggs/maskinarbeider. Heh..ikje heilt de du tenkte? De va en quiz frå et av dei MessTV/sonen greiene. (Nei, eg ser kje de, men di snakkte om de på Forbrukerinspektørene..som eg forøvrigt såg ja!)
På helgø'en på Bogafjell, på narvesen'en på kvadrat, på spar'en på ålgård, heilt tomt! Å di fylle ikje på heller! Eg har i samtlige butikka kjypt dei siste sjokoladane, å itte de he der kje komt mer någen plass. I bjynnelsen tenkte eg at eg måtte bare tenka de versta, at an va gått ud av produksjon, å innstilla meg på de, men eg trudde jo alligavel inni meg at an sko komma. Men nå bjynne de å demra for meg. An komme kje te å komma tebage.
Eg e fullstendigt klar øve at eg e merkelige, men an e heilt fantastiske den sjokoladen! Eg va kje klar te å je slepp på an, di konne jo advart å informert at fansen måtte forbreda seg på å ta farvel! Bevisst fortelle eg at eg vett eg e merkelige før eg fortelle viare. Eg har namligt åg sunke så lågt at eg søkte itte an på internett å ville bestilt, uden hell...
Bjørn Eidsvåg va på radioen en dag, å då va de gjort. De e sånn me mange ting, artista, sanga, bøge jedna, filma, de komme liksom i bølge/peioda, du glømme kor bra de e te du blir minde på de. Eg elske Bjørn Eidsvåg! Den nya pladå ans sko igroen hetta "Lyst," heilt te an såg for seg covere. Bilde av han sjøl, å "Lyst" me store bokstava øve. Så de blei "Pust" i plassen...
For å finna en så e sånn når an e rett øve 50...
...må eg finna en så e sånn når an e i 20 årå!
Quiz: Det å kommunisere godt med barn og unge er et hint for å komme frem til det ordet vi tenker på, hvilket ord tenker vi på?
Svar: Anleggs/maskinarbeider. Heh..ikje heilt de du tenkte? De va en quiz frå et av dei MessTV/sonen greiene. (Nei, eg ser kje de, men di snakkte om de på Forbrukerinspektørene..som eg forøvrigt såg ja!)
onsdag 10. september 2008
Du e meg ein fine ein!
Ingen vil vedkjennast snorking. Svært få jaffal. Ikje eg heller. Når eg e på tura, søve sjå någen, weekenda å sånt, så spør eg allti om eg he snorka.
Viss di seie ja, fortelle eg gledeligt at eg "tenkte jedna de, for eg he våre så tette i nasen i de sista". Hadde de kje våre for de ville eg jo alre snorkt. Nei, eg snorke aaalre te vanligt, ikje ei jenta så meg! De e lurt å spør før di komme me "du snorke," elle får begynt å spre de. Å du rekna jo me du hadde snorkt uansitt, si den nasen din va så voldsomt tette...
Mandag våkna eg av meg sjøl, før klokkå ringte. Eg våkna liksom litt å litt av någen høge "brummeaktige" lyda. Heilt vannvittige. Når eg våkna heilt, slutta lydane, å eg kjente meste eg blei pinlige øvefor meg sjøl.
De va meg sjøl. De va eg, EG, så snorkte. Som om ikje de va felt nok at eg snorkte, så snorkte eg så høgt at eg vekkte meg sjøl. Eg snorke kje te vanligt, eg holle fast på de. Å eg trur dønn seriøst ikje at eg jer de helle. Må ver nasen... (Redaksjonen unnskylder med at den var meget mett. Dette, i kombinasjon med at den lå på ryggen, hadde høyst sannsynlig store innvirkninger i saken.
Du kjenne te den klassiske (jaffal før) "spenn av adle klenå i en hau før du går i dusjen"? De jer eg. Å eg har smerteligt fått erfare konsekvensene av sånt dumskap. De e et år si nå, mens eg å toni budde på nødland, å eg kom frå arbei å sko i dusjen. Klenå låg i en hau, å ittepå tog eg på meg nye reine kler. Hauen låg te neste mårån, når eg sko ha arbeisklenå igjen. Tog di på, å gjekk på arbei. Litt udpå dagen såg eg plutsele någe kvitt så låg midt på fabrikkgolve. Fatta kje kæ de va, å gjekk nærmare. Så ser eg de. De e onnebokså mi! (trusa, undertøy, kall de kæ du vil, he alre fonnud kæ ord eg blir mest komfortabel me)
U hadde bare blitt liganne i arbeisbokså frå dagen før, å måtte ha gradvis komt ud frå foden av bokså mens eg arbedde. Kor mange så he fått de me seg ane eg kje.
Kæ eg jor? Venta te ingen såg, plukkte na opp å heiv na. Nå spenne eg alre av klenå sånn lenger. De e sløsing me onnekler!
Stillegående dovendyr med tidvis tett nese.
Viss di seie ja, fortelle eg gledeligt at eg "tenkte jedna de, for eg he våre så tette i nasen i de sista". Hadde de kje våre for de ville eg jo alre snorkt. Nei, eg snorke aaalre te vanligt, ikje ei jenta så meg! De e lurt å spør før di komme me "du snorke," elle får begynt å spre de. Å du rekna jo me du hadde snorkt uansitt, si den nasen din va så voldsomt tette...
Mandag våkna eg av meg sjøl, før klokkå ringte. Eg våkna liksom litt å litt av någen høge "brummeaktige" lyda. Heilt vannvittige. Når eg våkna heilt, slutta lydane, å eg kjente meste eg blei pinlige øvefor meg sjøl.
De va meg sjøl. De va eg, EG, så snorkte. Som om ikje de va felt nok at eg snorkte, så snorkte eg så høgt at eg vekkte meg sjøl. Eg snorke kje te vanligt, eg holle fast på de. Å eg trur dønn seriøst ikje at eg jer de helle. Må ver nasen... (Redaksjonen unnskylder med at den var meget mett. Dette, i kombinasjon med at den lå på ryggen, hadde høyst sannsynlig store innvirkninger i saken.
Du kjenne te den klassiske (jaffal før) "spenn av adle klenå i en hau før du går i dusjen"? De jer eg. Å eg har smerteligt fått erfare konsekvensene av sånt dumskap. De e et år si nå, mens eg å toni budde på nødland, å eg kom frå arbei å sko i dusjen. Klenå låg i en hau, å ittepå tog eg på meg nye reine kler. Hauen låg te neste mårån, når eg sko ha arbeisklenå igjen. Tog di på, å gjekk på arbei. Litt udpå dagen såg eg plutsele någe kvitt så låg midt på fabrikkgolve. Fatta kje kæ de va, å gjekk nærmare. Så ser eg de. De e onnebokså mi! (trusa, undertøy, kall de kæ du vil, he alre fonnud kæ ord eg blir mest komfortabel me)
U hadde bare blitt liganne i arbeisbokså frå dagen før, å måtte ha gradvis komt ud frå foden av bokså mens eg arbedde. Kor mange så he fått de me seg ane eg kje.
Kæ eg jor? Venta te ingen såg, plukkte na opp å heiv na. Nå spenne eg alre av klenå sånn lenger. De e sløsing me onnekler!
Stillegående dovendyr med tidvis tett nese.
Abonner på:
Innlegg (Atom)