torsdag 16. februar 2012

Dagens tilbud: Konjakk. Ta 4 - betal for 1!

Eg har fått meg deltidsjobb. På et hotell. Det e rektigt så triveligt, å byr på nye både lette å mindre lette utfordringa. Mange hotell har ein bar. Det har faktisk dette hotelle åg.
Mange har både gode å dårlige forhold te bara. Dei fleste som gjest der jedna. Det har eg og. Eg begynte tidligt å gå på bar. Trur faktisk ikkje eg kan ha vore mer enn en 6-7 år gammale når eg bestilte mine fysste drinka. Store dela av barndommen min blei tilbrakt på bar. Ikkje aleina, nei, så ansvarslause foreldre he eg ikkje. Heile familien, å av å te et par vennefamilia åg, va me.

Probleme e bare det, at andre folk ikkje e på jakt itte dei same tingå så eg va (å e) i en bar. Eg har rett å slett blitt lurte gjennom heile oppveksten for ka så egentle skjer i en bar. For meg e en bar en plass du klatre opp på en høge stol, spør om mannen der bag kan miksa en barnadrink, å så byde du syne av farga, risting, knusing av is - før en salige blanding syre å e stoff dukke opp i et fancy glas me sugerør, paraply å en fruktbede. I tillegg sidde der en pianist, som ikkje trenge lesa node, men bare spele det eina theme frå Lion king itte det andra.
Eg har blitt lurt. det e kje sånn det i virkeligheden e. Så langt har nemligt ikkje ein einaste bestilt barnadrink. Ingen. Ikkje ein sjel sedde seg oppå barkrakken å spør om eg kan miksa en barnadrink te di. 

Her en dag kom der en mann skråsikkert inn dørene å i retning baren. Kollegaen min va ikkje der, så eg såg ingen aen udvei enn å gå bort te an. Han sko ikkje ha barnadrink. Ikkje sko an ha bar ei ferige flaska eg konne komma unna me å bare ta av korken på heller. Nei, han sko ha konjakk. Eg bestilte aldri konjakk som 6-7 åring - å ikkje i seinare tid heller.

Eg omtale frå nå av meg sjøl som bartender.

Bartender: "Eg trur eg må henta hu andra - eg e kje så dreven her eg ser du."
Gjest: "Det gjøkke noe. Jeg ække nøye jeg."
Bartender: "Jo, men du ser det at eg vett kje ka flaska det e en gong eg."
Gjest: "Jeg skal vise deg jeg." 

Han peikte ud flaskå for meg.

Bartender: "Takk."

Eg tog flaskå, å lod auene gli øve adle alternativå me glas. Det va mange glas det.
Gjest: "Det er den rett framfor deg."

Eg va strålande fornøyd me å sleppa å spør, å tenkte at nå, nå fikse eg det. Det gjorde eg så absolutt ikkje. Eg hadde glaset, eg hadde det så sko oppi glaset - men eg klarte kje forena dei to. Glaset sto å gjorde jobben sin på adle måda, men flaskå ville kje opp.

Bartender: "Okey, nå må eg jaffal henta hu andra - eg klare jo kje åpna flaskå en gong."
Gjest: "Gi den til meg du, jeg skal vise deg jeg." 

Han åpna, å ga flaskå tebage te meg. Egentle konne an jo bare komt bag disken å gjort alt fra a te å sjøl. Eg takkte, høflige så eg e, tog flaskå - å hellde. Å hellde. Å hellde. Det e jo mesten et studie for seg sjøl det der me kor møje der ska ver i glaset av dei ulike drikkane. Det har eg aldri sett meg så veldigt inn i. Så eg fylte opp, å sette glaset stolt framføre gjesten.
An såg småpaff ud. Såg på meg me store aue.

Gjest: "Kødder du med meg eller? Veit du hva du har gjort? Du kommer til å få sparken hvis noen ser deg nå. Fire konjakk har du gitt meg i det der glasset der! Har du sett en konjakk før eller?"

Bartender: "Jamen, eg sa jo eg hadde kje peiling på dette her, eg vett jo kje kor møje der ska ver. Eg kan fylla vannglas eg - det kan eg.

Gjest: "Ser du det lille målebegeret der. ET sånt skal jeg ha."

Bartender: "Åh..bare et sånnet..? Oidå, ja då va det jedna litt møje då..."

Gjest: "Nå kunna jeg bare ha stikki av, men nå skal jeg redde deg her før noen ser deg. Hell tilbake i flaska, så måler du opp EN konjakk til meg."

Bartenderen gjorde som hu blei bedt om, sølte mesteparten udføre flaskå i prestasjonsangst å panikk øve at någen sko komma å det hu hadde gjort sko åpenbaras - å målte opp ein ny konjakk te gjesten.

Eg trur kje eg ska ver så møje i baren mer. Ikkje før me går øve te å kun sella barnadrinka å pianisten me Lion King sangane e på plass. Ikkje ha så møje salg å kampanja me "4 for 1" jaffal...

mandag 30. januar 2012

Ta me far din på jobb dagen.

Der har begynt ei ny på jobb. Ei dama. Elle ei jenta. Et ungt, flott, meget triveligt kvinnemenneske. Eg visste at u komt. Dei andre advarte meg i god tid, sånn at eg sko få tid te å innstilla å forbereda meg på at et fremmed ansikt ville dukka opp i gangane. "Kæ hette hu då?" spurte eg. Å så fekk eg veda navne. Eg kan jo kje gjengi det, for det e jo konfidensielt. Trur eg. Eller så e det jedna ikkje det. Uansitt.

Fornavnet nas va et flott bibelsk navn. Ei venninna av na Maria. Men det va kje fornavne så fanga meg. Det va ittenavnet. Dei så kjenne meg vett at eg e fryktele fan av Løgnaslaget. Av eldre menn så ser trivelige ud å he humor generelt åg forsåvidt.

Merkeligt nok, så hette denne nya, bibelska kvinnå det sama så ein av desse i Løgnaslaget te ittenavn. Snodigt. Eg øyna et håp. "Åå, seie du det, hu hette det hu ja. U e kje i slekt me an Steinar hu då..?"
Det va u. Nærme åg. Den innerste sirkelen kan du godt sei. Eg forholdt meg så roligt så eg bare klarte. Eg smilte så en gal - riktignok, men det konne jo bare ver i glede øve å få bli kjent me en ny sjel.

Den nye sjelen ankom et par daga itte. Eg hilste å snakkte me na. Å lada som absolutt ingenting, å nevnte ingenting om at eg muligens konne ha hørt ittenavnet før. U va fryktele trivelige. Rett å slett ei skikkele koselige jenta frå fysste stund. Eg har kje på følelsen av at u egentle e et skikkele dra te tryne så bare e koselige dei fysste dagane heller. Faktisk.

Eg nevnte ingenting om at eg visste kem far nas va. Eg nevnte ingenting om at den dagen far hennas va på Rema 1000 på Mariero, å eg såd i kassen - så blei eg heilt satt ud, rødsprengt å klønete. Eg nevnte ingenting om at eg digge far nas, å at eg har sunge "Eg e mann" framføre en heilt forsamling bare te ære for han - sjøl om de e usedvabligt møje flottare når han synge an sjøl.

Eg har kje nevnt någen ting te na ennå heller. Å nå føle eg kje eg kan sei någe heller. Då burde eg jo sagt det med en gong. Eg kan liksom kje ha tenkt på navnet hennas i mange daga, å nå fysst lure eg på om ikkje det e de han hette han komikaren åg..? E de slekt jedna..?
Eller eg kan dra ein "fytti så festlige du e, sko mesten tru du va i slekt me han der, åh, kæ hette an nå igjen..?"

I tillegg, som om ikkje der e nok problemstillinga, så e eg redde at u ikkje ska tru at eg oppriktigt syns u e koselige viss eg seie eg e fan av far nas nå. At eg bare har gitt uttrykk for det, i håp om gratis billetta te neste revy - muligens? Elle for å få værme na heim på middag en dag di ska ha familieselskab for eksempel. Det kan jo kje ver en vanlige dag, for eg frykte u har flytta ud heimante. Men de e jo kje sikkert, det kan jo ver at di he de så løye i den heimen at ingen vil flytta ud.

Så, eg har funne løysningå. "Ta me far din på jobb dagen". Eg har kje hørt om andre bedrifte så har det, men eg tenkte eg konne foreslå det forde, med den utfyllande informasjonen at "mange konkurrerande bedrifte har en sånn dag..."
Då må adle ta me far sin. Mer har eg ikkje planlagt. Eg vett kje heilt ka desse fedrene ska gjer, men det kan jo ver det blir som et slags klassetreff for dei åg..? Ka om far min hadde gått i klasse me far hennas, å heile situasjonen bare blei skikkele festlige, for kem sko trudd det..???
Å så ordne alt seg. Eg får sitt Steinar, dei får klassetreff, å hu nya på jobben forstår at eg lige henna for henna - å ikkje bare for u e kjendisdatter. Å så ska eg sei: "Åh, det burde eg jo tenkt, at ikkje eg kom på det når du sa ka du hette - at det e jo det han hette åg! Nei, verden e vel liden vel!"
Eg må bare finna ud om adle sin far e i live ennå...for det frykte eg faktisk at der e en sjangs for di ikkje e...å eg føle ta med bilde blir litt tristare enn det eg hadde tenkt denne dagen sko bli...