torsdag 25. september 2008

Sofadagen.

Eg har tiligare nevnt smartierssjokoladen. O store (teknisk sett e an ganske liden) Smartiessjokoladen, å vanskelighedane me å få tag i an. Eg jor då den STORE feilen å BETRO meg te mine lesara om dei FÅ plassane sjokoladen fremdeles va å finna. VA å finna. Preteritum. De så nå har skjedd, e nemligt de at der e tomt, ØVEALT!Sko alre sagt någe!

På helgø'en på Bogafjell, på narvesen'en på kvadrat, på spar'en på ålgård, heilt tomt! Å di fylle ikje på heller! Eg har i samtlige butikka kjypt dei siste sjokoladane, å itte de he der kje komt mer någen plass. I bjynnelsen tenkte eg at eg måtte bare tenka de versta, at an va gått ud av produksjon, å innstilla meg på de, men eg trudde jo alligavel inni meg at an sko komma. Men nå bjynne de å demra for meg. An komme kje te å komma tebage.

Eg e fullstendigt klar øve at eg e merkelige, men an e heilt fantastiske den sjokoladen! Eg va kje klar te å je slepp på an, di konne jo advart å informert at fansen måtte forbreda seg på å ta farvel! Bevisst fortelle eg at eg vett eg e merkelige før eg fortelle viare. Eg har namligt åg sunke så lågt at eg søkte itte an på internett å ville bestilt, uden hell...


Bjørn Eidsvåg va på radioen en dag, å då va de gjort. De e sånn me mange ting, artista, sanga, bøge jedna, filma, de komme liksom i bølge/peioda, du glømme kor bra de e te du blir minde på de. Eg elske Bjørn Eidsvåg! Den nya pladå ans sko igroen hetta "Lyst," heilt te an såg for seg covere. Bilde av han sjøl, å "Lyst" me store bokstava øve. Så de blei "Pust" i plassen...

For å finna en så e sånn når an e rett øve 50...


...må eg finna en så e sånn når an e i 20 årå!


Quiz: Det å kommunisere godt med barn og unge er et hint for å komme frem til det ordet vi tenker på, hvilket ord tenker vi på?
Svar: Anleggs/maskinarbeider. Heh..ikje heilt de du tenkte? De va en quiz frå et av dei MessTV/sonen greiene. (Nei, eg ser kje de, men di snakkte om de på Forbrukerinspektørene..som eg forøvrigt såg ja!)

onsdag 10. september 2008

Du e meg ein fine ein!

Ingen vil vedkjennast snorking. Svært få jaffal. Ikje eg heller. Når eg e på tura, søve sjå någen, weekenda å sånt, så spør eg allti om eg he snorka.
Viss di seie ja, fortelle eg gledeligt at eg "tenkte jedna de, for eg he våre så tette i nasen i de sista". Hadde de kje våre for de ville eg jo alre snorkt. Nei, eg snorke aaalre te vanligt, ikje ei jenta så meg! De e lurt å spør før di komme me "du snorke," elle får begynt å spre de. Å du rekna jo me du hadde snorkt uansitt, si den nasen din va så voldsomt tette...

Mandag våkna eg av meg sjøl, før klokkå ringte. Eg våkna liksom litt å litt av någen høge "brummeaktige" lyda. Heilt vannvittige. Når eg våkna heilt, slutta lydane, å eg kjente meste eg blei pinlige øvefor meg sjøl.

De va meg sjøl. De va eg, EG, så snorkte. Som om ikje de va felt nok at eg snorkte, så snorkte eg så høgt at eg vekkte meg sjøl. Eg snorke kje te vanligt, eg holle fast på de. Å eg trur dønn seriøst ikje at eg jer de helle. Må ver nasen... (Redaksjonen unnskylder med at den var meget mett. Dette, i kombinasjon med at den lå på ryggen, hadde høyst sannsynlig store innvirkninger i saken.


Du kjenne te den klassiske (jaffal før) "spenn av adle klenå i en hau før du går i dusjen"? De jer eg. Å eg har smerteligt fått erfare konsekvensene av sånt dumskap. De e et år si nå, mens eg å toni budde på nødland, å eg kom frå arbei å sko i dusjen. Klenå låg i en hau, å ittepå tog eg på meg nye reine kler. Hauen låg te neste mårån, når eg sko ha arbeisklenå igjen. Tog di på, å gjekk på arbei. Litt udpå dagen såg eg plutsele någe kvitt så låg midt på fabrikkgolve. Fatta kje kæ de va, å gjekk nærmare. Så ser eg de. De e onnebokså mi! (trusa, undertøy, kall de kæ du vil, he alre fonnud kæ ord eg blir mest komfortabel me)
U hadde bare blitt liganne i arbeisbokså frå dagen før, å måtte ha gradvis komt ud frå foden av bokså mens eg arbedde. Kor mange så he fått de me seg ane eg kje.

Kæ eg jor? Venta te ingen såg, plukkte na opp å heiv na. Nå spenne eg alre av klenå sånn lenger. De e sløsing me onnekler!


Stillegående dovendyr med tidvis tett nese.