tag:blogger.com,1999:blog-11456953415738005282024-03-07T22:20:37.240+01:00Redemption Song...Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.comBlogger112125tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-61344132094442430802015-02-23T21:56:00.002+01:002015-02-23T22:10:59.456+01:0018 (+10) and life!<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:ApplyBreakingRules/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:UseFELayout/>
</w:Compatibility>
<w:BrowserLevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><br />
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Table Normal";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:10.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";}
</style>
<![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:ApplyBreakingRules/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:UseFELayout/>
</w:Compatibility>
<w:BrowserLevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><br />
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Table Normal";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:10.0pt;
font-family:"Times New Roman";}
</style>
<![endif]--><span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "Calisto MT"; font-weight: normal; mso-bidi-font-family: Arial;">Eg har vore 28 i snart to veger. Å det har gått
overraskandes bra. Alderen e kje så kul, men det å ha bursdag e faktisk heilt
sykt kjekt. Og overraskelsar e fascinerande kjekt! Med unntak av
surpriseparty,<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>som hadde vore mitt
verste mareritt. Greit å snika inn det og med jevne mellomrom. Eg kan ikkje
komma viss du arrangere - å stakk av sist eg frykta det.</span></span><br />
<div class="MsoNormal" style="mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 5;">
<br />
<span style="font-family: "Calisto MT"; mso-bidi-font-family: Arial;">Bursdagen min starta med overraskelse. Perfekt start! På bilen låg der
pakke og kort fra den sammensvorne kundeavisfanatikersøsterå. Eg ska ærligt
innrømma at eg stakk hode rett ut dørå når eg våkna, å sjekka om der plutseligt
konne ligga någe der. Fryktele usjarmerande. Men en kan jo aldri veda.. Å der
låg jo någe der og.Gubba kor kjekt!</span></div>
<h4>
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "Calisto MT"; font-weight: normal; mso-bidi-font-family: Arial;">På jobb fekk eg både sjokolade, druer og tomater (nå
mislike eg sterkt tomater, men dei blei te glede for mange andre). Å som om
ikkje det va nok, låg der pakke i bilen etter jobb frå kikkertsøsterå. Selskap
med ennå mer pakkar, pakke fra kjekke naboen, å roser fra kjekke romkameraten
på jobb! Eg e heldige!</span></span></h4>
<h4>
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "Calisto MT"; font-weight: normal; mso-bidi-font-family: Arial;"> </span></span></h4>
<h4>
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "Calisto MT"; font-weight: normal; mso-bidi-font-family: Arial;">Med jevne mellomrom, og stort sett, så føle eg meg riktigt
så unge. Å det e eg jo strengt tatt og, viss eg bare menge meg i rette
sammenligningsgjengane. Å når eg menge meg med naboen på 23, så føle eg meg
totalt på samma nivå. Muligt hu syns eg e heilt idiot, men eg føle eg e totalt
DER å ikkje ein dag eldre.</span></span></h4>
<h4>
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "Calisto MT"; font-weight: normal; mso-bidi-font-family: Arial;"> </span></span></h4>
<h4>
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "Calisto MT"; font-weight: normal; mso-bidi-font-family: Arial;">Dessuten e det en bonus når en i hode vokste opp i
Stavanger på 60-70 talet, å allikavel bare e 28. Godt gjort! På et par områder
merke eg ligavell at eg begynne å bli gammale. Rutinar e en fin ting. Legga
viktige ting i plastlomme e og en fin ting. Ikkje te å kimsa av. Mappifisera
maila e en fin ting. Rekord i antall mappifiserte maila e en ennå finare ting.
Torsk mandag-torsdag e en fin ting. Gräddost, leverpostei og makrell i tomat e
fine faste pålegg. Gulrot, pære, kiwi og mandariner e fine faste frukter. Og
Creedence og Springsteen e en fin ting.</span></span></h4>
<h4>
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "Calisto MT"; font-weight: normal; mso-bidi-font-family: Arial;">Kodeordet te "Kjærlighet Uten Grenser" derimor e
en ufin ting. Totalt unødvendigt.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>P3 e
en ufin altfor kul ting. Vikara i P4 i vinterferien e en ufin ting. Heilt udav
rutinane. Emojis e en ufin ting, rote te heile tastaturet.</span></span></h4>
<h4>
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "Calisto MT"; font-weight: normal; mso-bidi-font-family: Arial;"> </span></span></h4>
<h4>
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "Calisto MT"; font-weight: normal; mso-bidi-font-family: Arial;">Men eg har mine områder, faktisk, der eg går i mot alt. Eg
bryr meg ikkje om ka eg kler meg med, syns det e kult med joggebuksa oppi
tennissokkar, å med badesko te. Å eg kan hørra på 80/90-tallshits å ver heilt i
hundre å überkul (i den grad det e überkult med 80/90-tallshits..) Å det e ein
frys å gjer ting som en ikkje "ska" gjer. På lørdag va det VM-lunsj
med naboen på 23. Undertegna åpå 28 kjøpte i forkant inn ansiktsmaling - for
tenk så kult med norske flagg på kjegen. U tullde litt på forhånd med
23-åringen om kor kult det hadde vore, å då lo di begge to, hu på 23 åg. Heilt
te det blei alvor. Då lo u ikkje så møje, å såg egentle litt halvpinlige ut.
Men, som den eksemplariske naboen hu e, hørrte u på den eldre i 28-årskrisen, å
blei med. Ittepå sko 28-åringen på kvadrat, å ville reisa med norsk flag og Northug på kjegen.<!--3--></span></span></h4>
<h4>
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "Calisto MT"; font-weight: normal; mso-bidi-font-family: Arial;"> </span></span></h4>
<h4>
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "Calisto MT"; font-weight: normal; mso-bidi-font-family: Arial;">23-åringen va litt skeptisk, å syns kanskje det va litt
barnsligt. Det anbefales te adle 28 +. Aldri har SÅ mange smilt te meg på
Kvadrat. Aldri har Carlingsmannen sagt u va søde, eller Fjordkraftmannen at an
elska na. Syns bygården burde gå øve te Fjordkraft - langt bedre kundeservice. Det gjelde bare å komma seg ner fra Mulebakken uten å bli sett
først..</span></span></h4>
<h4>
<span style="font-weight: normal;">
<span style="font-family: "Calisto MT"; font-weight: normal; mso-bidi-font-family: Arial;">28 ska bli et perfekt år! Året for å gå imot (kanskje..)
alle tvangstankar og jobba mot rutinene - bli impulsive rett og slett! Te en
viss grad. Ein trenge kje overdriva heilt. Men gubba det ska bli bra! Dessuten
e eg sykt heldige, eg har fantastisk familie, kollegaer, kundar og venner, eg e
heldige!! For ikkje å snakka om fryktele jille naboar, den eine mer utagerande
enn den andre. Fint liv! Lite å grina for! </span></span></h4>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj220DUyksa2vDc1M3c7qZ3LNm9ykm7F1x8z48JimtwBQtowIEJWxUfoK9d_8a4RAKufJVyOveT9cjQdbgeFBLnIdxNyEwYFHmiZIn6ntygIEoOcqqxUi1akgerDjkq_51B2kcxu_zBV7PQ/s1600/Snapchat--8501592628873769736.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj220DUyksa2vDc1M3c7qZ3LNm9ykm7F1x8z48JimtwBQtowIEJWxUfoK9d_8a4RAKufJVyOveT9cjQdbgeFBLnIdxNyEwYFHmiZIn6ntygIEoOcqqxUi1akgerDjkq_51B2kcxu_zBV7PQ/s1600/Snapchat--8501592628873769736.jpg" height="400" width="225" /></a></div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_9Ky4104EQByexeXeVahAHDriGHfX2ZWwQ05kYbnycXNwMnDTyoKURupy_KM58xMyYGIvrldHonNUtnQC-xp42iT2wKBhUIY2kiQygYKUX1btyectjv4avY80j-XZ-98EwDz7ovM50cD-/s1600/Snapchat-5383317502316119686.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_9Ky4104EQByexeXeVahAHDriGHfX2ZWwQ05kYbnycXNwMnDTyoKURupy_KM58xMyYGIvrldHonNUtnQC-xp42iT2wKBhUIY2kiQygYKUX1btyectjv4avY80j-XZ-98EwDz7ovM50cD-/s1600/Snapchat-5383317502316119686.jpg" height="400" width="206" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
To gode naboer! </div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKYsmvJVI5gWZoIADTNZw4ozJXwGLw6tvCgXWGbjMVo22I61Mn5KMALS0WEDE1mijXk5u5_dA_pKbYEblsHjEpKy8Pky_z06aslNgmx9zYScaGJxmSd_NeUfZXOoyY7dOAEzytLJlqpcaK/s1600/IMG_4042.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKYsmvJVI5gWZoIADTNZw4ozJXwGLw6tvCgXWGbjMVo22I61Mn5KMALS0WEDE1mijXk5u5_dA_pKbYEblsHjEpKy8Pky_z06aslNgmx9zYScaGJxmSd_NeUfZXOoyY7dOAEzytLJlqpcaK/s1600/IMG_4042.JPG" height="237" width="320" /></a></div>
Nedtelling te å treffa this little guy igjen! GLEDE! Frå mi sida i alle fall...Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-73406900547706537372015-02-08T18:02:00.000+01:002015-02-08T18:03:01.921+01:00Aleina.<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:ApplyBreakingRules/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:UseFELayout/>
</w:Compatibility>
<w:BrowserLevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><br />
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Table Normal";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:10.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";}
</style>
<![endif]-->
<br />
<div class="MsoNormal">
Eg har alltid sagt at eg trives i mitt eget selskap - å det
gjer eg, stort sett. Men, forrige fredag - då hadde eg mer lyst å henga med
adle andre enn meg sjøl. I utgangspunktet så hadde eg en plan, men den blei
avlyst. Når fredags ettermiddag då komme, å du skue ut øve ei lang helg uten
någen som helst form for plan eller aktivitet, då blir eg stressa. I alle fall
viss eg har lyst å gjer någe. Det hadde eg altså denne fredagen. Ingen å ver me
fant eg, ingenting å gjer heller. Klart rydda å vaska kunne eg, men sei at då
lørdagen sko komma uten någe opplegg då heller, då ville det jo vore fryktelig
trist å brukt opp vasking på fredag, så den beslutta eg meg for å spara te
lørdagen. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Når en sidde sånn, å prøve å finna på et eller aent, eller
ein eller aen å henga med, då føle en seg aleina i verden. En vett jo i teorien
at en e ikkje det, men akkurat der å då så telle ikkje det så møje. Eg va altså
heilt aleina i heile verden. Adle mine fredager, lørdager å søndager kom te å
ver akkurat sånn, det va eg heilt overbevist om. Viss en e heilt aleina i
verden, då e der ein ting en for alt i verden IKKJE må finna på å gjer. Det e å
trigga aleinafølelsen. Det e en enkel fremgangsmåte å gjer det på, nemlig å
setta på melankolske, halvtriste å ikkje minst sangar som minne deg om någe.
Dette va eg fullstendigt klar øve, men eg valgte ligavell å sedda på
"Help" med John Farnham. Gubba, kan du tenka deg! Resultatet va
någenlunde som forventa. <span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Eg
sette meg i sofanen, hørrte på "Help me if you can I'm feeling down, and I
do appreciate you being 'round. Help me get my feet back on the ground. Won't
you please, please help me." </span>Problemet va jo at eg va aleina, der
va ingen som kunne hjelpa meg. Sånn sett trengte eg egentle ikkje hjelp te någe
heller. TV'en va av, stearinlys va tent - ska en fysst kjøra en
"Aleina-session" så kan en nå jaffal gjer det skikkeligt.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det endte på golvet, i et hjørna, me ei puda - hulkande. Det
ville jo vore for dumt å såde vanligt i sofaen å å grene, det ville jo bare
sitt teit ut. Amatørmessigt. Når sangen va ferige så kjente eg at dette va jo
litt teit. Litt pinligt når det blir heilt stilt i rommet å sidda å grina. Så,
eg lo litt av meg sjøl, å så vaska eg meg under auene å reiste te Ålgård.
Kurere det mesta!</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Eg har fått meg høyttaler. Eg har aldri hatt høytaler før -
å det e en fantastiske følelse å ver i besittelse av ein. Adle så vil bli
usannsynligt gla burde kjøba seg en høytaler. Eg blir mesten rørte av å sjå på
an! Tenk at me to kan ha det så jillt ilag! Då e det plutselig sykt kjekt dei
gongene du faktisk e totalt aleina å ikkje har någen å ver med. Tenk
"Help" på høyttaler. Det kan bli grining det! Når eg pakkte an opp,
plugga i, å sette i gang "Dirkefri", så kjente eg mesten eg blei litt
skuffa at ikkje heila nabolaget kom springande å beundra mesterverket. </div>
<div class="MsoNormal">
Men, høytaleren min e altfor gode. Heile bygården hørre
høytaleren min - å kommentere at eg har fått meg ein gode høytaler (kanskje dei
bare e gla på mine vegne..?). Nå e høytaleren min beslaglagt. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dei fleste har nok fått det med seg, å blitt lei av, å hørra
den fantastiske historien. Da Han møtte Henne. Da Dag møtte Bente. Det e fint å
ta det i den rekkefølgen, det får meg te å se bedre ut. An Dag spele reyar på
Betanien om dagen. Å der sko eg å an far. Ved (gjentatte) tidligere tilfeldige
å kvardagslige anledningar (Les: 2 ganger i heila livet. Bursdager.) har eg
fått melding av an Dag. Det har vore ganske triveligt det. Eg såg det dermed
som min plikt å melda i fra om at me kom på revyen. An svart kort tid etterpå; "Så
kjekt. Då MÅ me ta ein prat ittepå. Vent io baren ved siden av scenen. Eg komme
ut. Dag." </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ingen smilefjes, men akkorat med dag så går det heilt fint. Eg
va i ekstase. Eg sko treffa Dag. Dag Schreiner. Overlykkelig, nervøsen å heilt
i hundre. Ka sko eg ha på meg, ka sko eg spør an om, konne eg spør om autograf?
Revyen va fortreffelige. Å me venta på an ittepå. Det ville jo vore ufint å
latt han ha forhåpninga å stå å venta, å at me ikkje kom. Dag kom - å starta
med ein klem. Perfekt. Ein blanding av enorm glede å litt en tanke om eg
kanskje burde skjems av å ver 27 år å stalker. Eg holdt meg te å fortella at
revyen va fantastisk - å utelot "huske den gangen eg va utenfor huset ditt
bare for å sjekka kor du budde" biten. An va liga trivelige i
virkeligheten som på melding. Han å far mimra litt om gamle dager, før me
takkte pent for oss å tok farvel. For ein Dag! Nå trur eg ikkje eg ska senda
melding på ei stund. An må jo ikkje tenka at eg e heilt galen heller.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUfbJWLBIG1RpIz8nHDNBtKYmOsTmKXhyphenhyphenwhh2jsC69PPyxjXonkBjQflCh06VGf__cjefYkU-XfyBrTCoshfgsZHp-W-xkkpFZPIxK6i__vQF7p3VvLMcMZrbofTbO9_9t9s8yyITlSaCL/s1600/20150117_193158~2~2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUfbJWLBIG1RpIz8nHDNBtKYmOsTmKXhyphenhyphenwhh2jsC69PPyxjXonkBjQflCh06VGf__cjefYkU-XfyBrTCoshfgsZHp-W-xkkpFZPIxK6i__vQF7p3VvLMcMZrbofTbO9_9t9s8yyITlSaCL/s1600/20150117_193158~2~2.jpg" height="320" width="173" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
Se så lykkelige de e.</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6J74ylI_aH8aPn8WHgh_jVJQ0zt2WeiKRD6YFnP_JFS5MFZHKV1zg0EIKH7UP0uufjTRorQhgYhq-dljqK0eJJF9SY21emj8M1cjV4HnFo-7BkF52TB9_IM05voNxWf-jgVPVNSiqvqNv/s1600/Screenshot_2015-01-17-17-54-24~2(1).jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6J74ylI_aH8aPn8WHgh_jVJQ0zt2WeiKRD6YFnP_JFS5MFZHKV1zg0EIKH7UP0uufjTRorQhgYhq-dljqK0eJJF9SY21emj8M1cjV4HnFo-7BkF52TB9_IM05voNxWf-jgVPVNSiqvqNv/s1600/Screenshot_2015-01-17-17-54-24~2(1).jpg" height="223" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
Hu bak e visst og med. Koseligt.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimW9jSSAipOB91Mpq-MCoFce3aE8il5fpQpT7h4GvKQQmVNVppRl_3dO7rIfru4yTT7eEExeYNJ0Qgyff70IWoNRzr8MWuI_3vHpc8-o8vzSaU3rksIgvWGbrMEO-0Zu1tZzIOMo4pg-tt/s1600/Screenshot_2015-01-17-23-48-13~2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimW9jSSAipOB91Mpq-MCoFce3aE8il5fpQpT7h4GvKQQmVNVppRl_3dO7rIfru4yTT7eEExeYNJ0Qgyff70IWoNRzr8MWuI_3vHpc8-o8vzSaU3rksIgvWGbrMEO-0Zu1tZzIOMo4pg-tt/s1600/Screenshot_2015-01-17-23-48-13~2.jpg" height="320" width="158" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="text-align: center;">
Schinn og Schreiner - alltid en hit!</div>
Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-6330864788486731982014-12-31T17:39:00.003+01:002014-12-31T17:39:58.460+01:00Klar, ferdig, GÅ!Eg har et relativt intettilstedeværende konkurranseinstinkt når det gjelde konkurransa og spel generelt. Heilt OK å tapa, å trenge ikkje ver fysstemann. Spesielt ikkje i selskapeligheter, då e eg alltid sist. Men mot mitt eget kjøtt og blod, mot meg sjøl, der e det en evig konkurranse. VM i Effektivitet. Konkurransen foregår på alle mulige plan. Kor mange deiga kan eg laga på 3 tima. Kor mange gonge kan eg dobla oppskriftå, å overgå mengdane eg lagte sist (som forøvrigt og va altfor møje), å den største av dei alle; Kor fort kan eg få alt på stell etter å ha vore ute.<br />
<br />
Sistnevnte tok eg ny rekord på på mandag. Reiste på nyttårshandel etter jobb, å innom både Biltema, kjøpesenter, Rema, Kiwi, Coop Mega å Coop Extra. En må jo innom alle plassa for å gjer dei gode innkjøpå. Heile bilen full av posar. Muligt det e litt bilen sin feil og, si den e liten å posane store.. Mens eg kjøre rundt rekne eg på kor lang tid det blir i kvar butikk, å plusse på halvtimen heim. Viss eg rekne meg fram te at klokkå blir øve 8 før eg e heima, begynne stressnivået å stiga. 8 e det magiske tallet. Der skjer ingenting klokkå 8. Ingenting eg ska rekka, ingenting så begynne akkurat 8, å ikkje trenge eg stå opp før halv 7 - så eg trenge absolutt ikkje legga meg 8. Men 8 bør eg for den mentale helså sin del ver heima. Så begynne konkurransen. Kappløpet.<br />
<br />
Det starta i det eg låse opp dørå. Springe fram å tebage mellom inngangen å bilen å bære inn posa. Inn, på med fjernsyne, tenna lys. Sortera på plass alt. Må på do, å jakken e på ennå. Legge alt på plass, sette et par gryte på kok.Å springe ennå fortere fram å tebage ittekvart så toalettbehovet blir mer kritisk. Legge torsk i ei gryta, skrelle gulerøtte - utejakken ennå på. Veldig upraktisk, armane e litt for lange å blir stadigt blaude under vasken. Jakken beholdes likevel på. Har ikkje tid å ta an av. Ser på klokkå, 5 min te torsken e ferige. Oppi me grønnsake på full guffe. Tebage te fjernsyne, tar med bestikk, salt å drikka på veien, å sjekke tv-guiden. Finne et program, legge klart bestikk, å legge klar ei puda te å ha i ryggen i sofaen. Får vondt i ryggen å blir så langt fram e bordet viss ikkje. Torsk ferdig, grønnsake koke. Ut med smør, av med plate, slår av vatne. Legge alt på tallerk, springe på do, jakken på ennå. Ennå mer upraktisk. Vaske hende, sette gryte i oppvaskmaskinen, å tar med tallerken bort på stovebordet. Tar av jakken. Alt klart. Ser på klokkå - rakk det igjen. Eg vant.<br />
Å nåde TV'en viss det e reklamepause eller programmet e slutt i det eg e klar te å begynna. Det har me ikkje tid te. Halv 9 å eg har rukke alt - ingen ting å gjer igjen. Tenk dei så fordele ting litt utøve å har et normalisert forhold te ting.<br />
<br />
Eg har ein illusjon om at eg e hu koseliga på gamleheimen. Hu så tralle å strikke, å ler å fortelle historia, å som alle pleierskane krangle om å få "ta". Men eg vett at det ikkje stemme. Det blir ikkje sånn. Eg blir hu så sidde mentalt forstyrra på rommet aleina, i ubalanse øve at middagen blei servert fem øve 4 i plassen for 4 for 2 år siden. Komme aldri te å komma øve det.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-LdDsd7LTvgU/VKQlLJyOEWI/AAAAAAAAAiE/bC--DmeJiGg/s1600/DSC_1340.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-LdDsd7LTvgU/VKQlLJyOEWI/AAAAAAAAAiE/bC--DmeJiGg/s1600/DSC_1340.jpg" height="180" width="320" /></a></div>
<i>Det jillaste så fanst når me va små va å ommøblera i stallen. Setta gjeteren inn der Maria sko stå, å mixa å matcha englane å dei vise menn. Viss me tog heilt av va Jesusbarnet på taket, elle asen kom inn som Josef. Eg prøvde å lera Sofie litt om dette sist barnevakt, men eg kjente at der va litt fleire moralske å etiske problemstillinga så meldte seg nå - så det blei i mildere forme å med mindre latter.</i><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZhhJFj7LYFho8Ip0F3s2qv5_aYC6piiUA72RZ8HAP-KOzdEse3KhVQR6_dy0Q96UKHM0pH6yCK_ZuVucZ2nwc5hlljQ-OmpWIQqB6aobarodXKa416tFMK2CXOhsOwJwc3L4UZ0QADuTQ/s1600/Screenshot_2014-12-15-20-56-07.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZhhJFj7LYFho8Ip0F3s2qv5_aYC6piiUA72RZ8HAP-KOzdEse3KhVQR6_dy0Q96UKHM0pH6yCK_ZuVucZ2nwc5hlljQ-OmpWIQqB6aobarodXKa416tFMK2CXOhsOwJwc3L4UZ0QADuTQ/s1600/Screenshot_2014-12-15-20-56-07.png" height="320" width="180" /></a></div>
<i>Verdens jillaste barnevakt e fremdeles målet. Usikker om det e nådd, men at u fekk ver oppe å sjå film møje lenger enn avtalt har forehåpentligvis hjulpe. I tillegg fekk me en kvalitetssamtale om kæforr Bente hadde sjokolade under skoen sin. Me komme te å få mange fine samtale eg å Sofie opp gjennom årå.</i>Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-73692348346126097402014-12-13T11:33:00.000+01:002014-12-13T11:33:49.450+01:00Manneengel leker med babyengel på gulv søkes.<div class="ecxMsoNormal">
Eg har hatt ein del jobbar. Byrkjedalstunet,
Gilje Tre, Lyse, Rema 1000, Tryggheim ungdomskule, Positiv Opplæring, Åseheimen,</div>
Gjesdal Gjestgiveri – å nå Gilje Tre igjen. Når en slutte i jobb for en
jo gjerna en liten oppmerksomhet – å det har eg
gjort og. Eg huske ikkje alle, men ein gave sidde spikra.<br />
<div class="ecxMsoNormal">
Siste dagen på Tryggheim ungdomskule va alle
samla på lærerrommet, te en liten avskjed. Å eg fekk pakke. Det e jo
någe så hette at i krisesituasjona går kroppen på autopilot. Det kan
bl.a. inntreffa viss du havne i ei ulykka. Plutselig
så handle du, sjøl om du egentlig ikkje ane på forhånd ka du ville
gjort. Någe tilsvarande trur eg det va som skjedde med meg.
</div>
<div class="ecxMsoNormal">
<br /></div>
<div class="ecxMsoNormal">
Når eg gjekk på v.g.s., så budde eg men a
Astrid. Hu hadde någen englar/figura, i en spesielle og kjente serie.
Willow tree. Der finst englar/figurar for alle anledningar. Små englar,
store englar, dameenglar, mannaenglar, gravid dameengel
med mannaengel som holde på magen, dameengel med babyengel i gyngestol,
mannaengel som leke på golvet med babyengel, gamleenglar med
foreldreenglar å babyenglar – heile alle generasjonar e med! Der e ikkje
måde på adle scenarioene du kan få desse englane i.
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="ecxMsoNormal">
Di e ganske populære – å spesielt i någen
kretsar versere di for fullt! Eg har aldri vore en fanatikar itte
pyntfigura. Med unntak av Lykke og Trykke – lykketrollå så va med på
adle turar når eg va litt mindre. Men dei fantes bare som Lykke
og Trykke, ingen foreldre, besteforeldre, barn, gravid eller
gyngestolversjon av Lykke og Trykke. Hadde du Lykke og Trykke – så va
serien komplett.</div>
<div class="ecxMsoNormal">
<br /></div>
<div class="ecxMsoNormal">
Sånn e det ikkje med Willow Tree. Det e en
evighetssirkel, å eg kjenne eg blir meste stressa av at en ska ha
utstilt adle desse englane. Spesielt den med mannaengelen som leke på
golvet med babyengel. Den ane eg faktisk ikkje kor eg sko
plassert. An passe rett og slett ikkje inn interiørmessigt. </div>
<div class="ecxMsoNormal">
<br /></div>
<div class="ecxMsoNormal">
Men, når eg da åpna pakken fråd ei kjekke folkå på skulen, så åpna eg en Willow Tree engel. Krisesituasjon
<span style="font-family: Wingdings;">à</span> Sjokktilstand <span style="font-family: Wingdings;">
à</span> Autopilot.</div>
<div class="ecxMsoNormal">
Eg har jo tidligare hatt drama på lærarskulen, å eg tur ingen stusste på reaksjonen.
</div>
<div class="ecxMsoNormal">
«Åh, TUSEN TAKK! Sååå fine!! Eg samle jo på den
serien, men AKKURAT DEN har eg ikkje!!» Eg trur faktisk aldri någen har
blitt SÅ entusiastiske for en Willow Tree engel. I alle fall ikkje någen
som ikkje samle på Willow Tree englar.</div>
<div class="ecxMsoNormal">
<br /></div>
<div class="ecxMsoNormal">
Willow Tree engelen min har flytta inn sjå Tone
Kristin å Olav Erik. Dei samle selvfølgelig på Willow Tree englar. Di e
utstilte og. Men eg trur ikkje di har den med mannaengelen som leke med
baby på golvet – DEN ønske di seg nok te jul.</div>
<div class="ecxMsoNormal">
<br /></div>
<div class="ecxMsoNormal" style="text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-kkQdV2efUjE/VIwVd-exuuI/AAAAAAAAAhU/gXRK77Cd3aU/s1600/DSC_1304.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-kkQdV2efUjE/VIwVd-exuuI/AAAAAAAAAhU/gXRK77Cd3aU/s1600/DSC_1304.jpg" height="320" width="180" /></a> </div>
Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-29713114488697821792014-12-11T00:19:00.000+01:002014-12-11T00:23:34.536+01:00Reinhold SchreinerI dag hadde eg tenkt å gjer det. Legga an te. Erklæra vennskapet vårt for offisielt åpna. An måtte jo kjenna igjen etternavnet i alle fall. Å eg har jo lagra nr hans, å han har jo i alle fall hatt muligheten te å lagra mitt åg. An har jo fått någen meldingar.<br />
Men an e der ikkje. Eg finne an ikkje.Det nærmaste eg komme e 6 versjona av "Dagmar Schreiner". Hu har eg aldri hørrt om - å eg e ikkje så intresserte i "mar"-en. I tillegg komme en "Reinhold Schreiner". Men det va kje han heller.. Eg ville bare hatt an Dag eg. Muligt eg må senda an en melding, eller kanskje aller helst stikka oppom an en tur. Det e jo en del år si eg va der sist - å eg vil jo ikkje an ska tru eg e sinte på an elle någe..<br />
Men, enn så lenge får eg ta na Dagmar. Sikkert kjekke hu åg.<br />
<br />
An Dag e kjekke, å sikkert u Dagmar å an Reinhold åg, men der e jammen mangen kjekke folk sånn utenom kjendisane og.<br />
<br />
På jobb har veldig mange delt kontor. Det har eg og - eller, me. Nå e eg litt usikker kor taushetsplikten inntreffe, men sånn for ordens skyld kan me jo unnlata navnet på min kontorkollega. En risikere jo å havna med kem som helst når en ska dela kontor med någen, å eg må innrømma at eg ikkje visste heilt om eg sko gleda eller grua meg når eg fant ut kem eg sko sitta me. Akkorat så å få veta kem en havna på lag med i gymmen (eller kem en ikkje blei på lag med for en blei ståande igjen i høydehopplagsutvelgelsen..)<br />
Men gubba eg va heldige! Ikkje at eg kunne endt opp med någen heilt krise, men eg e rett å slett meget fornøyd!<br />
<br />
Me e ganske ulike - på mange måtar - å det som e litt kjedelig for min del e at der me e ulike e det hu som komme best utav det. Hu kan ikkje sei någe som kan ver i nærheten av stygt, om någen. Det kan eg. Eg har tenkt at eg e ganske gode på det eg åg, å la ver alså, men sammenligna med henna konne eg vunne VM i ufine ting å sei. Ber her om at du holde fokus på at her e det hu så e eksepsjonelle - ikkje eg om bare snakke stygt om folk.. Du kan testa na åg, prøva å få na på spore av någe - funke ikkje.<br />
<br />
Fysste gong u lukkte dørå te kontore, så tenkte eg at hold meg fast, NÅ ska u visa seg menneskelige hu åg. Eg måtte meste smila av glede at øyeblikket endelig va komt - å mangla bare popcorn å litt smågodt. Men, det va ikkje i nærheten en gong. Skuffelse de lux. Hu lurte på en kundeavtale, og døra blei lukka i tilfelle der tilfeldigvis sko vandra någen kunda i gangane som ikkje sko få med seg dette her. Nå har eg ikkje ein gong forhåpninga når dørå blir lukkte..<br />
<br />
Å sidda to på et kontor e fantastisk når du lure på någe, elle har glømt koss det va med det eina eller det andra. Hu komme seirande ut av den og. Når EG lure på någe, så snur u seg rundt, tenke å svare, å tenke litt te - å sette seg inn i det eg lure på. Når hu har svart, kan eg fint glømma å sei takk, å snur meg tebage te skjermen - mens hu kan sitta (fremdeles vendt mot meg, å nå bare ryggen min..) å tenka itte å forsikra seg om at eg har fått rett svar.<br />
<br />
Når HU lure på någe, så har hu en aen tilnærming enn meg. Hu åpne med "Kan eg spør deg om en ting?". Den e langt triveligare enn min rett på sak.. Å vise at du tar den andre seriøst, å he respekt for at den kan ver midt oppi någe.<br />
Men, når då hu har fått tillatelse te å spør meg om en ting, å då spurt, då e der to versjona av meg.<br />
<ol>
<li>Versjon 1 e den som gripe tak i kaffikoppen, snur kontorstolen rundt, å e klar te å lytta å hjelpa. God tid.</li>
<li>Versjon 2 e stressa Bente. Tar ikkje kaffikoppen, snur seg halvveis rundt, å mens kollegaen utdype problemstillingen å spørsmålet, så e Bente litt til stede, litt snur stolen halvveis tebage å fortsette å skriva på PC'en, litt te stede igjen, litt skriving. U e så veldig raske med å snu stolen tebage igjen, for så å kanskje få dårlige samvittighet å fortsetta å snakka litt te - med ryggen te å mens eg e heilt inni det eg holde på med, vel å merka.</li>
</ol>
Heilt klart ikkje eg som vinne den heller.<br />
For ei stund si hadde me medarbeidersamtale. Eg hadde då nærmast en heile andakt om kor fornøyd eg va. Burde ha sunge någen sangar åg - men det blei det ikkje kkurat den samtalen. I ettertid har eg tenkt at gubba kor pinligt viss hu andra rett etter min hyllest har tilstått at det e ikkje någe særligt, å at viss der blir någen ledige kontor vil u gjerna flytta ut..<br />
<br />
Eg komme veldigt dårlig ut av det med denne kontorløsningen. Eller,
personlighetsmessigt tape eg någe veldigt, mens sånn gevinstmessig sett
så e det jo eg så har vunne. Bare ikkje sei någe te na, kanskje hu ikkje
ane någe å tenke at hu e heldige..stakkar..<br />
<br />
Det einaste eg score på e kundeaviskontroll. Der e hu faktisk rimelig elendige. Eg føle meg som tidenes gjerrige kjiping når eg fortella na om supertilbudet der e på Rema denne vegå. Å hu har aldri fått det med seg. Mens eg erkjente at eg trudde nesten aldri (kan tellast på ei hånd i alle fall) eg hadde kjøpt en kjøttdeig te fullpris, konne ikkje hu ta igjen at hu hadde gjort någe aent. DÅ kjente eg jo at det gjorde vondt inni meg. Ikkje så lenge itte denne dype samtalen, så kom det tilbud på kjøttdeig. Me blei enige om at det va en god ide at hu å hennas familie hamstra litt då. Når helgå kom, å tilbudet nærma seg slutten, hadde eg mest lyst å senda en påminnelse - men holdt meg for god for den slags innblanding i familien. Vil jo ikkje VIRKA heilt galen heller.. U hadde glømt det. Ny vega med eksklusiv fullpriskjøttdeig.<br />
<br />
Det sette meg egentlig ikkje i någe godt lys det heller. Nå e eg både kjipe, snakke stygt å stressa.<br />
Men, eg har en viss omtanke. Ein dag for någen veger si hadde hu glømt ettermiddagsskjevå si. Full krise. Konne mesten sjå koss u bleikna, å blei slakkare å slakkare, "eg har glømt skjevå mi heima". Det va nesten en nær døden opplevelse på delt kontor. Itte det har eg passt på at der ligge litt nødproviant lett tilgjengelig. Viss någen sko glømma skjevå si å gå i sjokk..<br />
<br />
Neste gong trur eg eg kun ska snakka fint om någen. Ikkje ta med meg sjøl som en motpart for å visa kor bra den andre e. Det sedde meg i et ekstremt dårligt lys. Evt. må en heller bruka någen andre som det dårliga eksemplet..<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-jaGyMydg3Ew/VIjSQf5TmnI/AAAAAAAAAg4/MVH1P4EJoVI/s1600/DSC_1306.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-jaGyMydg3Ew/VIjSQf5TmnI/AAAAAAAAAg4/MVH1P4EJoVI/s1600/DSC_1306.jpg" height="320" width="180" /></a> <a href="https://3.bp.blogspot.com/-aNFFedyhlE4/VIjSSsdfo6I/AAAAAAAAAhA/tDShH9JUbU8/s1600/Screenshot_2014-12-04-21-19-35~4.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-aNFFedyhlE4/VIjSSsdfo6I/AAAAAAAAAhA/tDShH9JUbU8/s1600/Screenshot_2014-12-04-21-19-35~4.jpg" height="320" width="193" /></a></div>
<h2 class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
GOD JUL!</h2>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-aNFFedyhlE4/VIjSSsdfo6I/AAAAAAAAAhA/tDShH9JUbU8/s1600/Screenshot_2014-12-04-21-19-35~4.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a></div>
<!-- Blogger automated replacement: "https://images-blogger-opensocial.googleusercontent.com/gadgets/proxy?url=http%3A%2F%2F3.bp.blogspot.com%2F-aNFFedyhlE4%2FVIjSSsdfo6I%2FAAAAAAAAAhA%2FtDShH9JUbU8%2Fs1600%2FScreenshot_2014-12-04-21-19-35%7E4.jpg&container=blogger&gadget=a&rewriteMime=image%2F*" with "https://3.bp.blogspot.com/-aNFFedyhlE4/VIjSSsdfo6I/AAAAAAAAAhA/tDShH9JUbU8/s1600/Screenshot_2014-12-04-21-19-35~4.jpg" -->Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-90265126653607475902014-12-01T21:47:00.002+01:002014-12-01T21:47:25.634+01:00Prisen for Årets jul på 1-2-3 går til..?Sånn egentlig så har eg ikkje et veldigt utvikla konkurranseinstinkt. Eg trur i alle fall ikkje det. Men, julen 2014 har på mange måtar blitt ein slags konkurranse. Eg pleie alltid ver ute i god tid. Mine (minst!) 7 sorta e klar ei vega før advent, å alt e på stell. Eg e alltid fysst. Alltid.<br />
<br />
Eg levde i fred og fordragelighet, og trudde eg hadde heile kontrollen å va i tet bare i form av planlegging, heilt te forrige mandag. Snap e det stora nå. Å forrige mandag fekk eg ein. Det har eg <br />
for så vidt fått før åg, oppte fleire på ein dag, men denne va av någe heilt spesielt. En småkakedeig. Siri sin småkakedeig. Hu va i gang. Før meg. Eg kjente eg blei stressa, sjekka datoen - va eg seint ute..? Hadde eg tapt meg..? Va eg sjuge, sleden, elle p åranden te å bli ei som bare har seks slag te jul..?<br />
<br />
Instinkte i meg slo inn me ein gong. Ner på krambuå, handla inn på ingrediense, å heim igjen. Smelte i samen 5 deiga, fant fram kakebomme, å sprang fram å tebage uden mål å meining. Å kjøkkenmaskinen kjørte, å kjørte, å kjørte - te der begynte å lukta litt småsvidd av an.<br />
<br />
Neste dag va totalt via te steiking. Eg trudde eg hadde tid te å i alle fall eda middag fysst, men det sko eg jo aldri gjort. Borkasta dyrebar tid. En deig blir vel i snitt en 60-70 småkake. Eg hadde 5 deiga. E me optimistiske å går ut fra "bare" 60 småkaker per deig, blir de 300 kake - cirka 25 kake per brett. Kvart brett steige i snitt 10-15 min. Eg hadde cirka 12 brett. Totalt blir det då ca 180 minutt, eller 3 timar om du vil. Å det e effektiv steiketid. Effektiv steiketid kan du ha viss du har 12 steikebrett, å bare kan lina opp te steiking. Eg har ikkje 12 steikebrett eg. Eg har 2 store brett, å et par mindre. Eg steikte, trillde, steikte, trillde. En heile arbeidsdag hadde eg et idyllisk småkakeverksted. Litt varmt blei der, litt vel møje småkakelukt kanskje - å litt i overkant mange småkake.. Ikkje hadde eg på julamusikk, ikkje va der någen nynning å godstemning, å ikkje i någe utprega julastemning - men eg gjorde det eg sko gjer. Jobba meg gradvis oppover på flink pike skalaen. Flinke pike e klar te jul. Flinke pike har kakebommene stabla opp te advent, å ler litt av dei som ikkje e i gang ennå, mens di lire ut at "det gjer jo ingenting, gode tid", sjøl om di tenke någe heilt aent inni seg.<br />
<br />
Midt i stekeheten kom der ein nye snap. Frå den same så stelte i stand kaoset. Ein fin, koselige å idylliske snap av ei julastjerna, å en julastake. Pynting? Nå? Eg va kokvarme å dampa småkakelukt, å hadde så absolutt ikkje tenkt å dra fram någe julapynt i dag! Like etter kom ein nye snap. Fra Mona. Vanligvis sende Mona av ei sjokoladeplata, av Kjelli så søve, eller av ungane. Men ikkje denne gongen. Denne gongen va det ei julastjerna derifrå åg. Hu lurte på om hu sko gå for den nyinnkjøpta elle fjorårets. Eg pleie jo alltid ver før Mona jaffal..?<br />
<br />
Eg sprang mellom steikeogen å soverommet. Drog fram på julaøskje i adle retninga, tebage å bytta brett i ovnen, sette opp ein engel, trillde ut neste brett, monterte halvveis ei julastjerna, bytta brett, sette opp adventsstaken - men hadde ikkje tid å plugga an i. 6-7 tima med effektiv steiking å pynting. En heile arbeidsdag på Jula. Dei neste dagane kjørte eg temdaga med konfekt. Mens Siri kjørte dei tradisjonelle issjokoladane, avanserte eg med 3-lags med issjokolade, nougat, issjokolade - å selvfølgele ei valnøtt oppi.<br />
<br />
Nå e alt oppe. Ikkje ferdigstilt, men det e i alle fall oppe. Eg e ennå me i konkurransen. Eg har minst 300 småkake, 3 slag konfekt, å mer i vente.<br />
<br />
Å ja, julatreet e oppe. Spar meg. Game on!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2ZXoAlyUlEY6v5-cGS5hu47icwlSeTckwLgd-dFC3KnAWUpBk4u3hipBxylADEbpbe623-XHzj3wISiuMSTlGbmQNWqk2QyiGyd-ZId-xkOiqIGej5aWY3tcCBDchalC6kz2al0h-a9Bn/s1600/IMG_4042.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2ZXoAlyUlEY6v5-cGS5hu47icwlSeTckwLgd-dFC3KnAWUpBk4u3hipBxylADEbpbe623-XHzj3wISiuMSTlGbmQNWqk2QyiGyd-ZId-xkOiqIGej5aWY3tcCBDchalC6kz2al0h-a9Bn/s1600/IMG_4042.JPG" height="237" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
Han har nok åg både sandkake å brune pinna klar!</div>
Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-77495150846870992052013-01-28T01:46:00.000+01:002014-12-01T00:45:54.391+01:00Svikta av frøken DamliEg konkludere ofta me at eg e kje så jentete av meg. Når Fredrikssons å Eldrebølgen e blant favorittane, matlaging å aftenbladet dei styste hobbyane, å bladet en har mest lyst på i butikken e "for kvinner 40+" - så gir kje det så møje grunnlag for å konna kalla seg en tenåring lenger...<br />
<br />
Men, eg har mine jenteside. Å dei e totalt småjentete og. Den eine tingen va eg sikker på eg va for voksen te nå, men nei. Eg va tebage, eg grein, eg lo, eg va en del av dei igjen. Eg å dei. Me. One Tree Hill sesong 9, den aller aller siste. Der oppstod riktignok et lide personlighetsproblem når "eg" (les: Peyton) ikkje va me i serien lenger, men det heila ordna seg i løpe av en episode. Nå e eg Brooke.<br />
<br />
Så te det som nok drar meg totalt ner: Eg ser Tone Damli realityserien. Å får eg ikkje sitt an, så tar eg an opp. U Tone e jo velsigna med et nærmast påtrengande fint ytre, mesten så en kan kjenna en bitteliden følelse av at en ikkje unne u alt. Konne jo vore fordelt udøve på litt fleire..bare en ide..<br />
Men, når di - eller hu - reklamerte for denne serien, så va det me løfte om at en sko få sjå "hverdagsTone". Tone som nettopp har stått opp, Tone som ikkje har sminka seg ennå. Tone i grå joggebuksa. Å det e her eg vel legga inn en bitteliden klage. Eg føle kje heilt at eg får det eg betale for. Ikkje foreløpigt jaffal. Der sidde eg, med mi "loose pants" fra Cubus, bukså oppi tennissokka, alt håret samla i en dult å uten sminke, å tenke "Nå Tone, nå ska eg få det bekrefta; du å eg e kje så ulige me." Eg har jo fått masse ant alså, for all del! Eg har fått tone hos sminkør å frisør - igjen, Tone dansande i bikini på en båd. Tone med vippeextensions. Eg har og fått tone i bikini å Tone i bare tskjorta MENS u BLIR smørte inn med vaseline på brystvortene .Nå e de veldig sjelden at eg smøre inn akkorat det område med vaseline, eg har smørt hendene av å te, men då smøre eg stort sett sjøl... Syns ikkje det e nødvendigt å pålegga sånt te andre...å veldig sjelden mens eg står på en båd å blir filma...mulig det har hendt et par gonge, men...<br />
<br />
Men for all del, det e kje na Tone sin feil. Det e bare det at eg va veldigt innstilte på å, ja, ikkje akkorat "godta meg" (eller, litt muligens..), men gjerna heller bare få det bekrefta at jo, der fins litt småplukk der åg. Eg kjenne at eg ville vore litt mer glae i na då, å eg va jo det åg. Nå vett eg kje heilt kæ eg føle. Litt som at u har bedt meg me på någe, å så har u kje dukkt opp sjøl - å der står eg, i loose pantsen min, uden hverken vaseline eller någe...<br />
<br />
Men, eg får nå litt oppmerksomhet eg åg i ny å ne. Ikkje mer enn at eg huske adle episoda, å tvihelde på di. Ein kollega av meg blei bedt me ut av en gjest her en dag. Han va i 20-30 årå, å en riktig trivelige, kjekke kar. Han har hatt mulighet te å spør meg i mange vege, men nei. Men an har nok sitt ringen... Vel, nå i helgå fekk Bente sin dose oppmerksomhet hu åg. Av en voksen mann. Han smilte, lo, å kallte na en herlighed. Ei skikkele flotte dama, å ei så fiksa alt. Han hadde og en knagandes go vits me någe telling; "en to tre fire fem, vil du være med meg hjem". Om an va øve eller onna 50 å om han hadde kvitt hår eller ikkje kvitt hår velge eg å bruka taushetsplikten på å ikkje sei någe om. Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-17918441792789805422013-01-25T19:30:00.002+01:002014-12-01T00:47:11.829+01:00Utenriksministeren i 1986<div class="ecxMsoNormal">
<span style="font-family: Calibri;"><span style="font-size: small;">For någen år si, eller tiår – mens eg ennå budde heima,
hadde eg besøg av ei venninna. Det va i den tiå familien hadde EIN felles pc,
som sto i et eget rom, å der sto an bom fast. Det va i den tiå en måtte huska å
kobla fra internett, någe undertegna daglig måtte bekrefta at u hadde huska å
gjer på vei te skulen. Eg antar at spørsmålå bunna i periodevis
uvanlig høge telefonregninga… Ein episode kan eg faktisk minnast. Internette va
jo ikkje liga raskt den gong, i alle fall ikkje vårt, å det å lasta ner en sang
konne fort ta 30-40 minutt. Det e klart at det e lenge å bare sidda å venta for
en sjel, å det å spela samtidigt ville jo forlenga prosessen någe voldsomt, så
eg gjekk ud, å lot dataen jobba i fred. An fekk fred<span style="font-size: small;">. L</span>enge. Itte det va eg
sikker på me sko gå konkurs.</span></span></div>
<span style="font-family: Times New Roman; font-size: small;">
</span><br />
<div class="ecxMsoNormal">
<span style="font-family: Calibri;"><span style="font-size: small;">Men, denne dataen fekk ein gong oppleva en mindre trivelige hendelse.
Spya. Oppkast, matresta – i heila tastature. Ikkje familiære spya, men naboens, venninnå. </span></span><br />
<span style="font-family: Calibri;"><span style="font-size: small;">Detta va jo ein store prosess å
ordna opp i den gong, sjøl om det i dei tide forsåvidt bare va å kjøba et nytt
tastatur å kobla te. Viss du lure på om du har dutte du, elle om der ikkje va
en forklaring te kæforr eg kom på denne episoden, så slapp av, det komme. Eg
har et fint forhold te dataen min. Me kose oss ilag. Å kvar morgen har me en
rutine me kaffi, litt frukt å sjekka dei faste siene, inkludert tv-guiden – for
å finna ud koss eg ska legga opp dagen. Før det, e det ein aen rutine, med god morgen
norge å youghurt, å ittepå aviså å jedna et kryssord å ennå mer kaffi. Eg e ein
racer på rutina!</span></span></div>
<span style="font-family: Times New Roman; font-size: small;">
</span><br />
<div class="ecxMsoNormal">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Calibri;">Men, midt i data å kaffirutinen, der kaffikoppen sirligt va
plasserte rett attme ledningen, sko Bente bare uskyldig bøya seg ner å ta vekk
ledningen frå munnen te Theo, som forøvrigt e blitt en del av rutinen liggande
attme fødene. Kæ som skjer, e eg usikker på, men kaffien e jaffal plutseligt i
tastature. Eg skylde på han, han skylde på meg. Som en liden lærepenge
(straff?) blei leverposteiboksen som ellers bare ligge vanligt på håve med en godbit
under denne gongen teipe GODT fast te golve. Han fekk an opp. Fortare enn eg
hadde tenkt og… Smarten. Nå har eg en bærbare data, med et for så vidt ganske
bærbart tastatur utenom. </span></span></div>
<span style="font-family: Times New Roman; font-size: small;">
</span><br />
<div class="ecxMsoNormal">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-wizf1Q9fXSE/UQLN2oTDHhI/AAAAAAAAAdw/zMfh1_u78VI/s1600/2013-01-23+21.47.26.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-wizf1Q9fXSE/UQLN2oTDHhI/AAAAAAAAAdw/zMfh1_u78VI/s320/2013-01-23+21.47.26.jpg" height="240" width="320" /></a></div>
<div class="ecxMsoNormal" style="text-align: center;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Calibri;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"> Hjemmelagd mentaltrening.<span style="font-size: small;"> Mentalen <span style="font-size: small;">va altfor raske.</span></span></span></span></span></span></div>
Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-11129869537558459352012-02-16T19:34:00.000+01:002014-12-01T00:45:13.919+01:00Dagens tilbud: Konjakk. Ta 4 - betal for 1!Eg har fått meg deltidsjobb. På et hotell. Det e rektigt så triveligt, å byr på nye både lette å mindre lette utfordringa. Mange hotell har ein bar. Det har faktisk dette hotelle åg.<br />
Mange har både gode å dårlige forhold te bara. Dei fleste som gjest der jedna. Det har eg og. Eg begynte tidligt å gå på bar. Trur faktisk ikkje eg kan ha vore mer enn en 6-7 år gammale når eg bestilte mine fysste drinka. Store dela av barndommen min blei tilbrakt på bar. Ikkje aleina, nei, så ansvarslause foreldre he eg ikkje. Heile familien, å av å te et par vennefamilia åg, va me.<br />
<br />
Probleme e bare det, at andre folk ikkje e på jakt itte dei same tingå så eg va (å e) i en bar. Eg har rett å slett blitt lurte gjennom heile oppveksten for ka så egentle skjer i en bar. For meg e en bar en plass du klatre opp på en høge stol, spør om mannen der bag kan miksa en barnadrink, å så byde du syne av farga, risting, knusing av is - før en salige blanding syre å e stoff dukke opp i et fancy glas me sugerør, paraply å en fruktbede. I tillegg sidde der en pianist, som ikkje trenge lesa node, men bare spele det eina theme frå Lion king itte det andra.<br />
Eg har blitt lurt. det e kje sånn det i virkeligheden e. Så langt har nemligt ikkje ein einaste bestilt barnadrink. Ingen. Ikkje ein sjel sedde seg oppå barkrakken å spør om eg kan miksa en barnadrink te di. <br />
<br />
Her en dag kom der en mann skråsikkert inn dørene å i retning baren. Kollegaen min va ikkje der, så eg såg ingen aen udvei enn å gå bort te an. Han sko ikkje ha barnadrink. Ikkje sko an ha bar ei ferige flaska eg konne komma unna me å bare ta av korken på heller. Nei, han sko ha konjakk. Eg bestilte aldri konjakk som 6-7 åring - å ikkje i seinare tid heller.<br />
<br />
Eg omtale frå nå av meg sjøl som bartender.<br />
<br />
<b>Bartender</b>: <i>"Eg trur eg må henta hu andra - eg e kje så dreven her eg ser du."</i><br />
<b>Gjest</b>: <i>"Det gjøkke noe. Jeg ække nøye jeg."</i> <br />
<b>Bartender</b>: <i>"Jo, men du ser det at eg vett kje ka flaska det e en gong eg."</i><br />
<b>Gjest</b>: <i>"Jeg skal vise deg jeg." </i><br />
<br />
Han peikte ud flaskå for meg.<br />
<br />
<b>Bartender</b>: <i>"Takk."</i><br />
<br />
Eg tog flaskå, å lod auene gli øve adle alternativå me glas. Det va mange glas det.<br />
<blockquote class="tr_bq">
</blockquote>
<b>Gjest</b>: <i>"Det er den rett framfor deg." </i><br />
<br />
Eg va strålande fornøyd me å sleppa å spør, å tenkte at nå, nå fikse eg det. Det gjorde eg så absolutt ikkje. Eg hadde glaset, eg hadde det så sko oppi glaset - men eg klarte kje forena dei to. Glaset sto å gjorde jobben sin på adle måda, men flaskå ville kje opp.<br />
<br />
<b>Bartender:</b> <i>"Okey, nå må eg jaffal henta hu andra - eg klare jo kje åpna flaskå en gong."</i><br />
<b>Gjest</b>: <i>"Gi den til meg du, jeg skal vise deg jeg." </i><br />
<br />
Han åpna, å ga flaskå tebage te meg. Egentle konne an jo bare komt bag disken å gjort alt fra a te å sjøl. Eg takkte, høflige så eg e, tog flaskå - å hellde. Å hellde. Å hellde. Det e jo mesten et studie for seg sjøl det der me kor møje der ska ver i glaset av dei ulike drikkane. Det har eg aldri sett meg så veldigt inn i. Så eg fylte opp, å sette glaset stolt framføre gjesten.<br />
An såg småpaff ud. Såg på meg me store aue.<br />
<br />
<b>Gjest</b>:<i> "Kødder du med meg eller? Veit du hva du har gjort? Du kommer til å få sparken hvis noen ser deg nå. Fire konjakk har du gitt meg i det der glasset der! Har du sett en konjakk før eller?"</i><br />
<br />
<b>Bartender</b><i>: "Jamen, eg sa jo eg hadde kje peiling på dette her, eg vett jo kje kor møje der ska ver. Eg kan fylla vannglas eg - det kan eg.</i><br />
<br />
<b>Gjest</b>: <i>"Ser du det lille målebegeret der. ET sånt skal jeg ha."</i><br />
<br />
<b>Bartender</b>:<i> "Åh..bare et sånnet..? Oidå, ja då va det jedna litt møje då..."</i><br />
<br />
<b>Gjest</b>: <i>"Nå kunna jeg bare ha stikki av, men nå skal jeg redde deg her før noen ser deg. Hell tilbake i flaska, så måler du opp EN konjakk til meg."</i><br />
<br />
Bartenderen gjorde som hu blei bedt om, sølte mesteparten udføre flaskå i prestasjonsangst å panikk øve at någen sko komma å det hu hadde gjort sko åpenbaras - å målte opp ein ny konjakk te gjesten.<br />
<br />
Eg trur kje eg ska ver så møje i baren mer. Ikkje før me går øve te å kun sella barnadrinka å pianisten me Lion King sangane e på plass. Ikkje ha så møje salg å kampanja me "4 for 1" jaffal...<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-6G9kb5Yz2nQ/Tz1L4-471FI/AAAAAAAAAcA/_Xh6Qthk45E/s1600/barnadrink.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-6G9kb5Yz2nQ/Tz1L4-471FI/AAAAAAAAAcA/_Xh6Qthk45E/s320/barnadrink.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com16tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-64513149064256875902012-01-30T19:54:00.000+01:002014-12-01T00:48:12.560+01:00Ta me far din på jobb dagen.Der har begynt ei ny på jobb. Ei dama. Elle ei jenta. Et ungt, flott, meget triveligt kvinnemenneske. Eg visste at u komt. Dei andre advarte meg i god tid, sånn at eg sko få tid te å innstilla å forbereda meg på at et fremmed ansikt ville dukka opp i gangane. "Kæ hette hu då?" spurte eg. Å så fekk eg veda navne. Eg kan jo kje gjengi det, for det e jo konfidensielt. Trur eg. Eller så e det jedna ikkje det. Uansitt.<br />
<br />
Fornavnet nas va et flott bibelsk navn. Ei venninna av na Maria. Men det va kje fornavne så fanga meg. Det va ittenavnet. Dei så kjenne meg vett at eg e fryktele fan av Løgnaslaget. Av eldre menn så ser trivelige ud å he humor generelt åg forsåvidt.<br />
<br />
Merkeligt nok, så hette denne nya, bibelska kvinnå det sama så ein av desse i Løgnaslaget te ittenavn. Snodigt. Eg øyna et håp. "Åå, seie du det, hu hette det hu ja. U e kje i slekt me an Steinar hu då..?"<br />
Det va u. Nærme åg. Den innerste sirkelen kan du godt sei. Eg forholdt meg så roligt så eg bare klarte. Eg smilte så en gal - riktignok, men det konne jo bare ver i glede øve å få bli kjent me en ny sjel.<br />
<br />
Den nye sjelen ankom et par daga itte. Eg hilste å snakkte me na. Å lada som absolutt ingenting, å nevnte ingenting om at eg muligens konne ha hørt ittenavnet før. U va fryktele trivelige. Rett å slett ei skikkele koselige jenta frå fysste stund. Eg har kje på følelsen av at u egentle e et skikkele dra te tryne så bare e koselige dei fysste dagane heller. Faktisk.<br />
<br />
Eg nevnte ingenting om at eg visste kem far nas va. Eg nevnte ingenting om at den dagen far hennas va på Rema 1000 på Mariero, å eg såd i kassen - så blei eg heilt satt ud, rødsprengt å klønete. Eg nevnte ingenting om at eg digge far nas, å at eg har sunge "Eg e mann" framføre en heilt forsamling bare te ære for han - sjøl om de e usedvabligt møje flottare når han synge an sjøl.<br />
<br />
Eg har kje nevnt någen ting te na ennå heller. Å nå føle eg kje eg kan sei någe heller. Då burde eg jo sagt det med en gong. Eg kan liksom kje ha tenkt på navnet hennas i mange daga, å nå fysst lure eg på om ikkje det e de han hette han komikaren åg..? E de slekt jedna..?<br />
Eller eg kan dra ein "fytti så festlige du e, sko mesten tru du va i slekt me han der, åh, kæ hette an nå igjen..?"<br />
<br />
I tillegg, som om ikkje der e nok problemstillinga, så e eg redde at u ikkje ska tru at eg oppriktigt syns u e koselige viss eg seie eg e fan av far nas nå. At eg bare har gitt uttrykk for det, i håp om gratis billetta te neste revy - muligens? Elle for å få værme na heim på middag en dag di ska ha familieselskab for eksempel. Det kan jo kje ver en vanlige dag, for eg frykte u har flytta ud heimante. Men de e jo kje sikkert, det kan jo ver at di he de så løye i den heimen at ingen vil flytta ud.<br />
<br />
Så, eg har funne løysningå. "Ta me far din på jobb dagen". Eg har kje hørt om andre bedrifte så har det, men eg tenkte eg konne foreslå det forde, med den utfyllande informasjonen at "mange konkurrerande bedrifte har en sånn dag..."<br />
Då må adle ta me far sin. Mer har eg ikkje planlagt. Eg vett kje heilt ka desse fedrene ska gjer, men det kan jo ver det blir som et slags klassetreff for dei åg..? Ka om far min hadde gått i klasse me far hennas, å heile situasjonen bare blei skikkele festlige, for kem sko trudd det..???<br />
Å så ordne alt seg. Eg får sitt Steinar, dei får klassetreff, å hu nya på jobben forstår at eg lige henna for henna - å ikkje bare for u e kjendisdatter. Å så ska eg sei: "Åh, det burde eg jo tenkt, at ikkje eg kom på det når du sa ka du hette - at det e jo det han hette åg! Nei, verden e vel liden vel!"<br />
Eg må bare finna ud om adle sin far e i live ennå...for det frykte eg faktisk at der e en sjangs for di ikkje e...å eg føle ta med bilde blir litt tristare enn det eg hadde tenkt denne dagen sko bli...<br />
<br />
Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-7142285699520617992011-08-16T18:09:00.001+02:002014-12-01T00:49:15.752+01:00LeverposteiHun vender tilbake. Etter måneder med inaktivitet vender hun tilbake. And the big return..? Leverpostei. Knekkebrød med leverpostei e mitt nye liv. Det e knekkebrød me leverpostei så gjeninnføre frokosten i mitt liv. Det konne meste hørrast filosofisk å "en djupare meining bak dette" ut - men de e så enkelt så det hørres ut. Å det e mer leverposteien sin fortjeneste enn knekkebrødet.<br />
<br />
Leverpostei e ofta enten eller. Folk lige det, elle di lige det absolutt ikkje. Mange syns nærmast det e ekkelt. Eg e av den fysste typen, bare i langt større grad. Eg ELSKE leverpostei. Men, så absolutt ikkje adle varianta falle inn under denne kjærlighetserklæringen.<br />
Der finst nemligt fryktele mange typa leverpostei. Til og med leverpostei med bacon på toppen. Det e den så ska appellera te dei så e gla i bacon, å så og vil føla seg litt sunne. Derfor finst der altså leverpostei med baconbita strødd på toppen. Det e egentle veldigt utspekulert, for ka gjer den liksomsunne å godtruande baconelskaren når han åpne baconleverposteien sin, med baconbita glasert på det øversta laget..?<br />
Han gjer det så an selfvfølgele ska gjer, å som me adle i våre egne situasjona ville gjort.<br />
Han skrape av de øversta laget, baconlaget, å så e an kje så glad i leverpostei lenger ligavell. Heilt te an e i butikken, å kjøbe seg en ny leverpostei me baconbita, då e leverpostei godt alligavell igjen.<br />
<br />
Men, som sagt, der e mange typa, å det e ikkje så lett viss en ikkje henge med i utviklingå. Det gjer eg.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-URcSrH1wfkU/TkqQpl_pnZI/AAAAAAAAAY4/uziW1wrEAgc/s1600/IMG_2062.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-URcSrH1wfkU/TkqQpl_pnZI/AAAAAAAAAY4/uziW1wrEAgc/s200/IMG_2062.jpg" height="150" width="200" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
God.</div>
<div style="text-align: center;">
An e jo god, men det e ikkje så ofta det e denne Stabburet lverposteien du (eg) får lyst på...</div>
<br />
<span id="goog_1600779226"></span><span id="goog_1600779227"></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-dk6wUVQdasw/TkqQohWSd4I/AAAAAAAAAYs/Aw7XSG6N3V4/s1600/IMG_2059.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-dk6wUVQdasw/TkqQohWSd4I/AAAAAAAAAYs/Aw7XSG6N3V4/s200/IMG_2059.jpg" height="150" width="200" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
Minus. </div>
<div style="text-align: center;">
Ikkje en gong smakt. Kjøpt på 10kr marked, men av bildet nedenfor ser du kaforr denne ikkje lot seg smaka en gong, innbyr ikkje i det hele tatt fargemessigt...</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-u2VB7k6nOOA/TkqQpQXMy8I/AAAAAAAAAY0/NQkX2B4A-Ns/s1600/IMG_2061.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-u2VB7k6nOOA/TkqQpQXMy8I/AAAAAAAAAY0/NQkX2B4A-Ns/s200/IMG_2061.jpg" height="150" width="200" /> </a> </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div style="text-align: center;">
Legg merke te fargeforskjellen...</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-F1Up4YtPzhE/TkqPYlxlPuI/AAAAAAAAAYY/c9T1ghMoFsQ/s1600/vita.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-F1Up4YtPzhE/TkqPYlxlPuI/AAAAAAAAAYY/c9T1ghMoFsQ/s200/vita.jpeg" height="141" width="200" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
Ok minus. </div>
<div style="text-align: center;">
Tone Kristin sin favoritt, redaktøren vurderte derfor å ta vekk minusen, men an blir dessverre ståande...</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-LEZBwmAYTC4/TkqPYLkk_PI/AAAAAAAAAYU/sceK2ckRoOI/s1600/stabburet+ovsbakt.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-LEZBwmAYTC4/TkqPYLkk_PI/AAAAAAAAAYU/sceK2ckRoOI/s200/stabburet+ovsbakt.jpg" height="87" width="200" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
Ok pluss. </div>
<div style="text-align: center;">
At det står på an at han gir smaksgaranti skape store forventninga, å dei leve an ikkje opp te...</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-Mnyibxo5qn0/TkqPXqOmyNI/AAAAAAAAAYM/t0ZWz9BboAQ/s1600/stabburet.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-Mnyibxo5qn0/TkqPXqOmyNI/AAAAAAAAAYM/t0ZWz9BboAQ/s200/stabburet.jpeg" height="193" width="200" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
God pluss. </div>
<div style="text-align: center;">
Den orginale. Levere egentlig alltid, men trenge av og te å varieras fra.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-gtSU7fg7ugQ/TkqPYCY7F-I/AAAAAAAAAYQ/3d_D3G-fmSU/s1600/stabburet+fersk.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-gtSU7fg7ugQ/TkqPYCY7F-I/AAAAAAAAAYQ/3d_D3G-fmSU/s200/stabburet+fersk.jpeg" height="193" width="200" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
Ok minus. </div>
<div style="text-align: center;">
At det e en leverpostei fra Stabburet skape i seg sjøl forventninga, dei leve ikkje denne heilt opp te...</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-yeX755MZZwk/TkqPZAfya2I/AAAAAAAAAYg/8LQBZmMjn1U/s1600/gilde.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-yeX755MZZwk/TkqPZAfya2I/AAAAAAAAAYg/8LQBZmMjn1U/s200/gilde.jpeg" height="116" width="200" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
God pluss.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-PstBGEoqMAo/TkqT_-TtAMI/AAAAAAAAAZM/TfzgJKtBWjQ/s1600/grillstad+grov.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-PstBGEoqMAo/TkqT_-TtAMI/AAAAAAAAAZM/TfzgJKtBWjQ/s200/grillstad+grov.jpg" height="194" width="200" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Ok pluss/god. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Hadde låge forventninga te det at det e en grov leverpostei, forventa klumpa - men ingen sådan.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-k59FX1EOfJk/TkqTg9YC7zI/AAAAAAAAAZE/6ZL7TJ2FTB4/s1600/mills+baconpostei.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-k59FX1EOfJk/TkqTg9YC7zI/AAAAAAAAAZE/6ZL7TJ2FTB4/s200/mills+baconpostei.jpeg" height="130" width="200" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
God pluss.</div>
<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
Smake som den under, men redaktøren e ikkje heilt tatt av bacon i leverpostei bølgen... </div>
<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-NkN-mBVgKCQ/TkqOfmwS32I/AAAAAAAAAYI/Q0yKbK48INo/s1600/mills+ovnsbakt.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-NkN-mBVgKCQ/TkqOfmwS32I/AAAAAAAAAYI/Q0yKbK48INo/s200/mills+ovnsbakt.jpeg" height="136" width="200" /></a></div>
<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
Meget god pluss pluss. </div>
<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
Testens desiderte vinner - å redaktørens favoritt.</div>
<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
Lykke til i leverposteivalget folkens! </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com27tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-68277122307154639092010-11-23T12:58:00.002+01:002014-12-01T00:52:11.057+01:00Morgenstemning!Av å te så kjenne du bare at livet e herligt, å den følelsen sidde eg me nå. Der e så møje triveligt å gleda seg øve! Ein av mine største gleda i den seinare tid, e ein videospelar. Nettopp, ein god gammal VHS spelar! Kuppe blei gjort på fretex samen med et rikeligt å overmåte bra utvalg av videoa. Alt så fins på VHS e godt. Harmlaust, trygt å bare rein glede. På VHS fins liksom heile barndommen din - min i alle fall. I tillegg har eg våre heima å "lånt" filma derifrå ved gjentatte anledninga. Målet e å låna litt å litt å på den måden forflytta heila filmbibloteke heimante øve te min midlertidige heim på Madla. Adle parta e kje involvert i den planen, men eg kan kje forstå ant enn at me komme te enighet i at det e te alles beste. Skoleskipet "Gann" filmen frå 97 blir nok den så sist blir forflytta, ikkje av priorative årsake, for all del. <br />
Dermed e det nå altså slutt på Beverly Hills, Gilmore Girls, One Tree Hill å andre umoralske å forkastelige seria så hørte min ungdom te, å frå nå av kun Eldrebølgen å Fredrikssons Fabrikk. Å eg nyde det!<br />
<br />
Det e mi andre vega på Tryggheim, å eg stortrives, for ein gjeng! Det hendte et par gonge at eg forsov meg på Lyse, å når eg fysst forsove meg så sove eg tungt. Der va det jo fleksitid, så det va kje heilt krise, men nå har det med at eg ska komma meg tidsnok te skulen våre eit bekymringsmoment for fleire. Toni har kjypt "Wake up light" te meg - å det e faktisk heilt fantastisk, å har fungert strålande så langt! <br />
<br />
Soloppgangen øve heimen begynne 05.15, å då går det slag i slag.<br />
<ul>
<li>05.15: Wake up light'en begynne dagens soloppgang.</li>
<li>05.45: Solå skinne øve heimen, å romme e fullstendigt belyst. I tillegg går klokkeradioen på wake up light'en på.</li>
<li>05.45: Den andre klokkeradioen slår seg på, på full guffe på en aen kanal.</li>
<li>05.46: Alarm 1/5 på telefonen.</li>
<li>05.47: Alarm 2/5 på telefonen.</li>
<li>05.48: Alarm 3/5 på telefonen.</li>
<li>05.49: Alarm 4/5 på telefonen.</li>
<li>05.50: Alarm 5/5 på telefonen</li>
<li>05.50: Den gode gamle orginale vekkerklokken slås på.</li>
<li>06.30: Onkel ringe viss an ikkje har fått den ferdige malen: "Oppe :)"</li>
</ul>
Som dåkke ser e det verkeligt morgenstemning i heimen. I tillegg hende det rett så det e at far ringe "tilfeldigvis" sånn på morgenkvisten for å slå av en prat, eller sende "kjør forsiktig/glatt idag" meldinga sånna t an samtidig kan få bekreftelse på at eg e oppe. Dette har resultert i at redaktøren nå e usikker om det nå e ein underbevisst avtale om at hu ska gi lyd når hu står opp kvar morgen te sin far åg, elle om dette bare he våre tilfeldige regelmessige stikkprøva.<br />
<br />
I går gjorde eg ein handling i rein ondskap. Eg va på Mega, å stilte meg bak ei eldre dama i køen. Der fins forskjellige eldre dame. Der fins dei fleste, som e umåtelig trivelige, hærlige å sjarmeranne - å der fins dei enkelte, som lar alt styras av gjerrighet, skepsis å mistillit. Eg sto bak eldre dama av typen sistnevnte. <br />
Fysst slapp eg henna før i køen. Dei fleste eldre dame blir rørt te tårer viss du gjer någe for di, men denne sorten ser drepande på deg med et blikk så spør "kaforr du ikkje bare slår meg ner å stikke av me håndtaskå mi i same slengen når du fysst e i gang."<br />
Hu la på sine ting, å eg strakk meg itte ein "neste kunde", å begynte å legga på mine vare. Hu såg på meg igjen, skråsikker i sin sak på at "nå komme dine ting te å komma me på min rekning, å tru meg eg vett nøyaktigt kor møje eg ska betala, å eg e beinklar te å kjefta på deg å fortella deg at dette visste eg kom te å skje å sånn går de". Å eg la "neste kunde"' greiå ennå nærmare hennas ting, bare sånn at adle mine vare og kom oppå bånde. Å eg storkoste meg mens eg gjorde det. Der å då vel å merke, i ittetid føle eg det va tidenes mest krenkande gjerning, å vil kje vedkjennast for meg sjøl at det va eg så gjorde det. Det va unødvendigt, å skadefro. Men godt.<br />
<br />
I helgå e det advendt. Neste vega 1. desember. Det vil altså sei at i helgå e det lov å hørra julamusikk å laga julakage, å gubba kor eg glede meg! Derimot klarte eg kje holda "Ikkje Freia julemix før 1. desember" forbudet eg nedla på vegne av meg å Astrid. Astrid trengte nok strengt tatt ikkje ha det som et forbud, men det kjentes bedre at det sko ramma någen andre åg, å at "sammen skal vi greie det", å dermed blei hu dradd med - uten protest elle klager på å ikkje bli spurt på forhånd. <br />
Sist vega røyg det. I et øyeblikk der eg syns veldigt synd om meg sjøl for mangel på søvn å altfor møje så sko gjerst fant eg meg sjøl på vei heim med en pose. Utilregnelig i gjerningsøyeblikket, så egentle syns eg kje at eg ska holdast ansvarlige for ugjerningen. Eg drog me meg Astrid og. Men eg lagte en passelige straff for oss begge om at me ikkje konne ha 1. desember då.<br />
<br />
Nå e de forøvrigt fullstendigt lov å gleda seg te jul! Dessuten merke eg mer å mer jo eldre eg blir at det e før jul eg synst det e jillt me jul (å nei, det har faktisk ingenting me at "julå begynne aaaaltfor tidligt så me blir lei na" å gjer). Dermed har eg fullstendigt lov av meg sjøl å gleda meg frå oktober av om så e. <br />
Astrid glede seg og, å me blir rørt kvar gong Nille reklamen komme å ringe julen saligt inn i hjertene våre. Ein gong har me fått hørra Sissel å Odd sin julasang, bare sånn at me verkele sko få kjenne kor heldige me va så faktisk fekk hørra an en gong. Me har våre litt i tvil om det va det så blei for møje for Astrid å takla. Jaffal, ein dag hu va på vei hei, frå skulen, va u sikker at hu såg Coca Cola julelastebilen. Den frå reklamen. Det viste seg å ver ein Kolumbus buss. Ein vanlig grønn ein. Eg trur det e bra for oss adle at julen faktisk komme nå..<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/_3kvITIW6hBE/TOuvxiu_3tI/AAAAAAAAAXc/39uVfKtxmzY/s1600/buss_uten_skrift.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/_3kvITIW6hBE/TOuvxiu_3tI/AAAAAAAAAXc/39uVfKtxmzY/s320/buss_uten_skrift.jpg" height="202" ox="true" width="320" /></a></div>
<div align="center" class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Kolumbus Buss<a href="http://4.bp.blogspot.com/_3kvITIW6hBE/TOuvU-nUFnI/AAAAAAAAAXU/5KznTIVBVWY/s1600/DSC_1783_1191910869_150x76.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/_3kvITIW6hBE/TOuvc1-SE8I/AAAAAAAAAXY/MkBCZQHs-J4/s1600/coca-cola_truck.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/_3kvITIW6hBE/TOuvc1-SE8I/AAAAAAAAAXY/MkBCZQHs-J4/s320/coca-cola_truck.jpg" height="240" ox="true" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Coca Cola Christmas</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-84823679109283886802010-10-12T15:20:00.000+02:002014-12-01T00:53:24.664+01:00Dream come true..?Folk har forskjellige interesse. Någen elske å spela fotball. Eg gjer ikkje det. Det vil sei, det e lenge si eg testa om eg elska det, men eg føle meg relativt sikker å komfortabel med at eg nok ennå ikkje gjer det. Någen elske å stå på ski, elske snø, slalom, snowboard å alt sånt. Eg gjer ikkje det. Men eg synes det e triveligt me langrennsski + 200 meter + snøfonn, sol, bål å kakao. Men eg elske ikkje ski. Eg elske å laga mad. Eg elske oppskriftsbøge, det e min sengelektyre nr 1. Eg elske når der e ryddigt. Eg elske å handla mad. Å eg elske å søga på jobba.<br />
<br />
Sistnevnte e någe eg har gjort litt i det sista, både for å dyrka å holda kjærligheden ved like, å fordi eg e ein enkel innleid sjel i Lyse, å gjerna konne tenkt meg det mange andre så fint har - en fast jobb. <br />
Det å ha fast jobb har mange fordela eg aldri hadde tenkt på inntil nyligt. Ein av dei tingå e lån. Dei me fast jobb får lån - det gjer ikkje dei så ikkje har fast jobb. Ikkje eg i alle fall. Det at eg innehar kredittkort e nok åg en vesentlige faktor, men det e åg under utbedring... <br />
<br />
Itte lang tids patriotisme øvefor golfen, he eg nå gått inn i en fase der eg ikkje føle et liga sterkt forsvarsansvar for an. Eg e faktisk heilt enige når folk slenge slibrige kommentara te an. Forandringen skyldes ene å alene at an ein vakker dag eg kjørte uskyldigt avgårde plutseligt begynte å røyka. Ikkje som i "du ahr ikkje fylt vatn på meg" , som jo overhodet ikkje e unormalt, å aldeles ikkje hadde gjort meg någe.<br />
Nei, nå va plutseligt bare heile kabinen fylt me røyg, lukt, tårene rant, å inni der såd ei livredde Bente me vinduå igjen for "der brant nok ute en plass bare, heilt sikkert." Der brant ingen plass ute. Ikkje inni heller for den saks skyld. An bare slo på røykeanlegge uten någen form for varsel elle tillatelse.<br />
<br />
Itte det va det kje løye lenger. Eg ville ha ny bil. Eg såg øve kapitalen - å endte opp me at eg måtte nok ha bittelitt finansiell støtte frå banken. Det fekk eg kje. Ikkje fra min kjære SR-bank, å heller ikkje frå et einaste slibrigt finansbyrå du kan tenka deg. Ingen fant meg kredittverdige - å DÅ va det det gjekk opp for meg at eg ville ha en fast jobb.<br />
<br />
Å eg har søkt. På ganske møje egentligt. Bare for det e jillt. Kæ eg har søkt på huske eg egentligt ikkje. <br />
<br />
I dag ringte ei dama, å lurte på om eg ville komma på intervju. Hu ringte frå Risavigå - å hu forholdt seg te det som at då sko eg forstå kæ jobb det va snakk om. Normalt ville folk gjort det. Normalt ville kje folk ha søkt på så møje forskjelligt. Eg hadde ingen anelse. Desperat prøvte eg å tenka kæ i all verden der va i Risavigå så eg konne ha søkt på. Eg har aldri våre i Risavigå, så eg kom ingen vei, å damå nevnte alre någe firma elle någen som helst hint. <br />
Eg takkte så hjerteligt for at hu ringte, å ville selvfølgele komma på intervju. Eg hadde jo venta i spenning så lenge på resultate! Hu spurte om eg visste kor "terminalen va". Terminalen..? Eg va kje heeeilt sikker, så u forklarte, å heilt mot slutten sa u at eg fant det nok uansitt, der va godt skilta, å eg såg jo "Fjordline" skilte...<br />
Å då forsto eg det. Fjordline. Danskebåden. Minnene kom klart tebage, frå annonsen eg såg i Aftenbladet, frå gledesutbrudde eg hadde te Kjetil om at eg va jo ment to be på en danskebåd. Vel. Nå vil det visa seg, om det e det så e min skjebne. Eg meinte det jo egentle ikkje såå seriøst.. Men de e jo danskebåden!Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-32187726916309926132010-07-19T11:34:00.001+02:002014-12-01T00:56:07.078+01:00Storbyferien 2010: Åndalsnes!Toget e en sjarm. Toget e en arena for å bli kjent me nye folk. Toget e en genial mulighed for å få sitt heila Norge – viss du bare reise langt nok å ikkje e så kravstore te kor lenge du får sitt dei forskjellige plassene. Te helgå ska eg på togtur. Tidenes togtur. Tidenes lengste togtur. Det vil altså sei:<br />
<ul>
<li>Eg får oppleva togets sjarm øve veldig lang tid.</li>
<li>Eg får sitt store dela av Norge.</li>
<li>Eg får bli kjent med mange fleire enn eg ville fått tid å mulighet te på ein kort togtur.</li>
</ul>
<div>
Eg e priviligerte! Adle ekspedisjona har jo alltid en reiseplan, et aktivitetsskjema, et opplegg – å det har min åg!</div>
<ul>
<li>22.20 fredag kveld starte eventyret frå Stavanger. </li>
<li>05.58 lørdag morgen arrivere toget mitt Kongsberg, der eg feriere i 7 minutt før eg reise videre på ferien min. </li>
<li>06.05 går toget videre fra Kongsberg te Oslo S, der eg å turkameratane mine vil tilbringa nøyaktig 31 minutt. Planen e då at me ska ta en felles frokost å strekka litt på fødene – før me trekke inn i vognene igjen.</li>
<li>08.07 forlate toget Oslo S, å sette kursen videre te Norges desiderte 3.plass på Norgestoppen innen geografi (Bare slått av Odda og Rjukan, Dalen va åg tett me i kampen om bronsen..) – nemligt Dombås!</li>
<li>12.07 ankomme den glade gjeng Dombås stasjon, kor me har 8 minutt te disposisjon. Kafeteriaen på Dombås e jo en opplevelse, men med tanke på at en jo risikere at der fins enkelte i reisefølget som ikkje kan bevega seg fort nok (det være seg av ulike årsaker; idrettsskader, rullestolbrukere, brudd i arm eller ben, isjas, eller rett å slett bare slitasje fra et langt liv) tar me ikkje sjansen på å springa opp te kafeteriaen. I plassen benytte me heller tiå på å reflektera øve det faktum at det va på Dombås stasjon den fysste amerikaneren døde under 2. verdenskrig.</li>
<li>12.15 må me ver ferdige å reflektera (elle fortsetta reflekteringå inne på toget), å reise videre mot siste stopp: Åndalsnes.</li>
<li>13.49 lørdag ettermiddag. 15 tima å 29 minutt e så brått forbi. En time e satt av te avskjed, utveksling av adresser, farvelord, en siste hilsen, klemming og tårer. Kjenne eg grue meg allerede. Turkameratane mine, gogjengen!</li>
</ul>
<br />
Som du ser – det e ein opplevelse! Ein ekspedisjon uten like! Det e så fint me tog, en e kje pressa under nåtidens modernitet å effektivitet, en får TID te å kjenna på adle følelsane - å la opplevelsane synka inn!<br />
<br />
Der e et lide aber. Når me va små blei me sendt ut på bussholdeplassen en time før bussen kom, i min fars frykt av at bussen sko komma å gå uten at me va på. Dette e tydeligvis arveligt. Eg har panikk for å ikkje rekka et tog, eller ikkje minst: at toget mitt ska gå videre uten meg ved et av togbyttene. At eg bytte meg sjøl øve på feil tog, sidde videre på toget eg sko ha bytta meg fra, elle rett å slett ikkje rekke et av togå. Eventuelt at eg sovne, å våkne for seint. Eller ikkje våkne i det heila tatt..?<br />
<br />
<div>
</div>
For øvrig trur eg ikkje dette blir et veldig stort problem. Mange ting huske du som bedre enn det egentlig e – å det huske eg eg gjorde når eg tog nattoget Oslo – Stavanger. ”Null problem å sovna sjøl om du sidde i et rettoppnedsete". Vel, det va et problem. Det va heilt umulig. Dermed kan eg antakele slappa av med at eg vil få 15 å en halv våkne tima te rådighet. Det vil igjen sei at har våre vågen i 32 tima når eg ankomme Åndalsnes stasjon. Eg kan ikkje huska sist eg va vågen i 32 tima, men eg e sikker på at eg va i storform! Å en ska jo ta heilt av når en e på ferie! <br />
<br />
<div>
Dessuten e det jo som å komma heim å komma te Åndalsnes, å roen vil senka seg i sjel å sinn. Om eg har våre der før? Sjølsagt. På ferie. Sikkert det året du va i Spania, eller året før jedna, når dåkke va i USA…</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://img.nrk.no/img/604992.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://img.nrk.no/img/604992.jpeg" height="185" hw="true" width="320" /></a></div>
<div>
</div>
Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-34260297293306466282010-06-25T14:08:00.000+02:002014-12-01T00:56:49.133+01:00Jente (21) frastjålet penger fra Kirkens Nødhjelp.Eg har aldri våre kjent for å våre økonomisk fornuftige. Eg har heller aldri gjort någe forsøk på å bli det. <br />
<br />
Økonomisk fornuftige assosieres i håve mitt med gnien, aldri spandera, kjøba matvare så e 3,50 billigare men ikkje smage liga godt, ”ta med hjemmefra” i plassen for å kjøba, spør om kvitteringen når du he handla, kan me kje prøva å pressa adle inn i en bil, gå en lange omvei for å konna kjøba juice i den andre butikken der an e på tilbud, ta med seg gratis ting frå kor de enn e, å bytta bank å forsikringsselskab i ett sett for å spara 50 kr årlig i gebyr. Nei, eg vil heller unna meg å leva mens eg leve, så får BSU’en heller bare stå der med sine 1250 å renta seg. Må ha stege sykt snart.<br />
<br />
Men, det betyr kje at eg ikkje tenke på det i det heila. Eg e belasta med tvangstanka om å alltid måtta betala rekningane innen fristen, å får panikk viss eg får en fornemmelse av at eg har fått en rekning eg ikkje vett om. Med jevne mellomrom for eg åg panikk om at eg ska mysta kontrollen på alt, å at det ska gå for langt. Men eg har kontrollen. På min egen måde. Alltid.<br />
<br />
Eg e ein av dei så aldri burde hatt kredittkort. Sjølsagt har eg jo det. Men det e så absolutt ikkje av økonomiske årsake, nei, då ville det aldri falt meg inn å gå te anskaffelse av gullkortet.. En av dei positive tingå med kredittkorte e nemlig at alle reisene du betale med det får du automatisk reiseforsikring på. Å det e klart at med adle reisene eg bestille va jo kredittkorte heilt uunnværlig.<br />
<br />
Eg har mitt heilt eget system på økonomi. Å eg e alltid mer enn konk før lønn. Denne gongen intet unntak. Det va bare det, at denne gongen hadde eg kje heile kontrollen på alt så foregjekk på kontoen. Den 1. i kvar måned e der alltid någen trekk, gebyr å sånt. Å då e eg, oppegåannes meg, alltid så lure at eg bruga opp den siste 100-lappen FØR det blir trukke. Å ja, eg føle meg sinnsjukt smarte å fornøyd når eg gjer det. Banken ane ingenting om at når dei ska ha sine penga, så e der kje mer å ta av. Lure di trill rundt. Jo, det føre jo bare te at kontoen blir overtrukken, men eg vinne for det.<br />
<br />
Men, som sagt, denne gongen gjekk det ikkje heilt itte planen. Det e jo ein ting når det e den fysste dagen i måneden di trekke, det klare eg som regel huska, men dei andre faste trekk dagane klare eg kje heilt holda styr på. Å det va der det røyg. Tradisjonen tro va eg mandag blakke. Det vil sei eg hadde 126 kr igjen på korte, som eg brukte nøye. Is å kanelgrifla, karbonade å horn. Perfekt fullføring. Eg forsto sjøl at det ville nok ikkje gå, å krøyb te korse å lånte 400 av mor.<br />
<br />
Tirsdagen kom, konto 1 va der itte mitt ved dei lånte 400 på. Konto 2, sparekontoen, har konstantfaktor 0,- kr. Å det rente seg merkeligt nok heller ikkje. Konto 3, kredittkortkontoen, eller lykkekontoen om du vil, va der 103,- igjen på. Det e klart at når lønna ikkje komme på ennå någen daga, konne eg valgt løsning 1; ”ta hva man har hjemme”. Et relativt kort vurderingsøyeblikk, så blei det løsning 2, ”bruk opp siste rest på akkurat det du har lyst på til middag”.<br />
<br />
For sikkerhets skyld va eg innom nettbanken. Bare for sikkerhets skyld. Eg visste jo at dei 400 sko ver der. Sjokk. 100 kr på kontoen. Eg fekk panikk. Kæ hadde skjedd? Blitt robba? Eg trykkte meg inn – å venta i spenning. Kirkens Nødhjelp. Kirkens Nødhjelp hadde trukke bidrage sitt. <br />
<br />
Eg kjente meg reven mellom to verdena. Eg konne jo ikkje bli sinte på kirkens nødhjelp!? Ringa å hørra om di konne sedda tebage pengane, å heller trekka det seinare i vegå..? Hørra om ikkje di konne stoppa arbeie litt – sånn at eg konne få det eg ville te middag..? Å sjølsagt åg visa min fulle forståelse te at dei jedna ikkje hadde fått akkorat det dei ville i dag.<br />
<br />
Eg tenkte. Å tenkte. Alternative løysninga. Låne mer av mor? Uaktuelt. Ringa Inger å hørra om eg konne låna litt av henna..? Plan B. Men eg trengte ein plan A. Eg rekna litt på kæ eg trengte, å kæ det ville kosta, å kom fram te at det va mer enn dei 103 eg hadde igjen på kredittkorte. Men, eg e ein kreativ sjel. Det har seg nemlig sånn at kontoen for kreditt ikkje e så raske, elle smarte om du vil. Å eg hadde en plan. Eg kjørte ner te minibanken utføre matbutikken, å stilte meg spent i kø. Når det endelig blei min tur, stappte eg inn korte, å trykkte på uttak. 400? Tårte eg prøva meg? Nei, det konne bli for drøyt, å kæ om eg ødela den eine sjansen eg hadde nå. 200. Kode. Venter. Pengane kom! Eg hadde lurt di trill rundt! Mine 103 krone hadde blitt te 200! Lykkelige som ein nyfrelste vandra eg inn i butikken. For ein fantastiske dag!<br />
<br />
Onsdag søkte eg opp forbrukslån på SR-Bank, det som hadde den fina øveskriftå ”Trenger du cash?”. Det traff meg så bra. Eg følte di talte direkte te meg. Dessverre måtte du låna litt mer enn det eg ville, så eg tog ikkje imod. Derimot sendte eg en mail te vennene mine på Entercard å lurte på om eg konne øga kredittgrenså te 15000. I dag fekk eg svar, eg fekk lov. Di e så omtenksomme! Eg vil mesten kalla di mine nærmaste! <br />
<br />
Dessuten e 15 000 perfekt. Det e akkorat sånn at eg te enhver tid he roen. Å te høsten får eg ennå mer roen. <br />
<br />
Å for dei urolige sjelers beroligelse: Slapp av, alt eg har hatt på avbetaling e ferdig. Systeme mitt e i sin skjønneste orden.Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-29641710849049977482010-06-22T14:59:00.000+02:002014-12-01T00:58:43.750+01:00Akutt lyst på rugbrød!<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
Det e atter bestemt. Et sunnare å visstnok ”bedre” liv. Her e det viktig at adle skeptikara merke seg at det e på sikt et bedre liv. Å den sikten e lange. Eg har ennå aldri nådd an, men denne gongen ska det skje. </div>
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
Eg ska begynna å jogga. Der e nok av andre ting eg bør slutta me, å bør begynna me åg, men alt har sin tid. Legg merke te BØR. Eg e nemligt fullstendigt klar øve at eg å adle andre BØR ver sunne. At me BØR trena, BØR eda sunt, BØR slutta å røyga, å BØR ha et minimalt inntak av usunn mat. Det e bare det at alt me BØR har en negative ladning. </div>
<br />
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
Men, ikkje denne gongen. Nei. Denne gongen e de ei Bente full av positivitet, overstrømmande av energi å beinklar for..jogging! Eg har øvt meg på stilleståaennes jogging, jogging på stedet. På stila, teknikka, fotarbeid å utstrekkingsøvesla. Det e dei eg glede meg mest te. Å det går jysla godt syns eg sjøl.</div>
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
<br /></div>
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
Der e nemlig en vesentlige forskjell på å jogga i Stavanger å å jogga på Gilja. Når du jogge på Gilja trenge du nemlig ikkje gå så langt før du får jogga i fred, menneskefritt. </div>
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
<br /></div>
I Stavanger e det kje så lett. Eg ville blitt sleden bare av turen av å jogga vekk te der eg faktisk sko jogga. Så, alternativ nr 2 e løysningå. Øva seg på jogging inne – for så å ta joggingå et steg videre – ut. En ska ikkje bli skuffa øve seg sjøl om en alre komme seg ut. Det e en store prøvelse, en kamp, en utfordring uten like, å e du ein av dei så aldri kom deg ut, så ska du ikkje skamma deg øve de. Du va heilt sikkert jysla god på innejogging.<br />
<br />
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
Fundere på å bestilla meg hot pants, treningssinglet så puste å startnummer åg. Muligens et par joggesko. Slippersane e jo allværs- å alle anledningssko, men jogging innebære jo møje slitasje, å det vil eg helst spara badeskonå mine for. </div>
<br />
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
Personligt e eg medfødt en skepsis te idretten – sjøl om eg vett det e en fine ting. Å eg tåre faktisk påstå at bag 90% av adle krykketilfelle e der en sport. Å det e en fryktele høge prosentandel. Å det e sagt at idretten drebe fleire enn trafikken. På den andra siå trur eg veldig få av di skyldes akkorat jogging, så eg innser sjøl at de e kje vits å bruka det som grunn for å ikkje jogga.</div>
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
<br /></div>
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
Men, på et forunderlig vis så glede eg meg litt. Eg glede meg te å hørra høge musikk på mp3en, å jogge stilmessigt ud frå sangen. Eg ser for meg ”One Love” i joggestil blir någe a la ”De tre små agentan”, mens ”Warriors of the world united” i joggestil vil bygga seg voldsomt opp i en mektige joggestil. Gubba eg blir joggehelten på hinna. Ska någen forklara kem eg e, så blir det frå nå av: ”Bente, det e jo hu så jogge ”Han går ved min side” så bra.” </div>
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
<br /></div>
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
For ei stund si gleda eg meg te å trena Zumba åg. Eg va oppriktig sikker på at eg kom te å klara det. Å det hadde eg jo hadde det kje våre te utlån. Men det e klart at når en har familiemedlemma som så absolutt åg burde trena, så kan en kje ant enn å låna vekk treningsutstyre sitt te der behove e styst. Å det viktigaste når en ska bedriva sport e jo utstyre. Å utstyre har eg. Til å me filma te utstyre. </div>
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
<br /></div>
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
Eg har egentle alltid våre høgt oppe, alltid klar, å full av energi. Heilt te nå. Nå e eg inni det som begynne å bli en fryktele lange pause frå det vanliga livet. </div>
<br />
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
Eg e konstant trøtte, sjeldent ude på någe – å når eg for en gongs skyld e ude på någe så begynne ”Nei, ska bli godt å komma heim å slappa av itte alt dett, hæ” fryktele tidligt. </div>
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
<br /></div>
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
E der besøk kan du ver sikker på at eg sovne. Å aller helst snorke – å våkne opp på sofanen udpå morgenen. Kæti blei de vanligt at gjestene gjekk før verten har takka for besøket, at di kom, å ønska di vel heim..? Kan en bare vandra heim som en vil uden någe som helst hensyn te vertskapet nå..?</div>
<br />
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
Men, den tid er snart forbi. På mandag e det ferie. FERIE! Det e heilt magisk det. Eg har absolutt ingen planlagte plana, usedvanlig nok, alt blir der å då. Målsettingen e ny soverekord, å en Sverige/Danmarkstur. De versta e at eg bekymre meg for at eg e ødelagt. Eg har stått opp tidlig mange helge nå, å kæ om eg ikkje evne å sova te 4 lenger? Kæ om eg har mysta heile meg sjøl..? Koss ska eg då få toge igjen å samla opp ny søvn..?</div>
<br />
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
Danskebåden. Speleautomat. Toblerone. Tivoli. Mcflurry med dobbel nonstop. Stratosfigur. Badesko. Ferie. Kjøretur i Norge. Hotell. Barnadrink i baren. Rasteplass. Kaffi. Fisking. Båd. Solbrille. Grilldress. Sommerkler. Roadtrip. Sørlanne. UL. Joggetur. </div>
<br />
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
...Nei, der ser du, det skurre uansitt kor en prøve å lura det inn..det hørre kje te blant dei gode ordå på en måde..</div>
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
<br /></div>
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/_3kvITIW6hBE/TCCyVk0XeBI/AAAAAAAAAW8/fy6_eAXNttw/s1600/taxfree.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; cssfloat: right; float: right; height: 120px; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em; width: 184px;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/_3kvITIW6hBE/TCCyVk0XeBI/AAAAAAAAAW8/fy6_eAXNttw/s200/taxfree.jpg" height="132" ru="true" width="200" /></a></div>
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/_3kvITIW6hBE/TCCyF3qk53I/AAAAAAAAAWs/fXx7jnnvuHM/s1600/LBx__color_line_fant_87522a.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; cssfloat: left; float: left; height: 102px; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; width: 171px;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/_3kvITIW6hBE/TCCyF3qk53I/AAAAAAAAAWs/fXx7jnnvuHM/s200/LBx__color_line_fant_87522a.jpg" height="131" ru="true" width="200" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/_3kvITIW6hBE/TCCyTveQlMI/AAAAAAAAAW0/yXCgQ3y2UN8/s1600/spilleautomat.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/_3kvITIW6hBE/TCCyTveQlMI/AAAAAAAAAW0/yXCgQ3y2UN8/s200/spilleautomat.jpg" height="200" ru="true" width="125" /></a></div>
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
<br /></div>
Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-57551574123329793112010-04-06T13:04:00.001+02:002010-04-07T10:28:06.582+02:00Baconpølse!Ferie e deiligt. Eg har aldri våre i tvil - men får det bekrefte gong itte gong - det e magisk! Men, som fornuftigheden eg e, så innser eg jo at feriefølelsen ville kje våre den same viss me ikkje jobba før - å gjerna åg ittepå. <br />
<br />
Men, både helge å feria har en siste dag - søndagen. Det e jo ikkje allti en ferie slutte på en søndag, men siste dagen får uansitt en søndagsfølelse øve seg, så det har ingen betydning kæ dag det e. Denne dagen e dømt te å få en dårlige følelse øve seg. Du vett at det e siste dagen, å dermed e det umuligt å nyda an fullstendigt - å du gjer kæ som helst for at an aldri ska ta slutt (aller helst aldri begynna), å glømma at det e den dagen. <br />
<br />
Nettopp det gjorde eg igår. Det psykiske presse me "jobb imårå, eg må heim" tvangstankane begynte relativt tidligt, men når eg endeligt kom meg heim ville eg jo ikkje legga meg. <br />
Itte lang vurdering kæ kvalitetsserie eg sko ta for meg, endte valget på One Tree Hill. En dyp, meningsfylt, livstro serie som kvar å ein kan kjenna seg igjen i å liksågreit konne spelt hovedrollen i sjøl. Peyton kan du ikkje spela - for det e meg. <br />
<br />
Men, en serie kreve åg proviant. Du blir sleden å forbrenne energi ved å leva deg nok inn i seria - å må ha påfyll. Itte mange helligdaga e det begrensa kor møje innbydande påfyll du har liggane, någe så gjorde at eg endte opp me nonstop. Stussligt? Ja.<br />
Te tross for at eg jo til enhver tid har fullstendigt kontroll på kæ eg har i kjøleskapet å kæ eg ikkje har (e kje så vanskeligt når det e ein å same person så både handle inn å ede opp), så gjekk eg for å sjekka kjøleskapet. Å der låg di. Baconpølsene.<br />
<br />
Når eg grille så e eg en enkel sjel. Det e eg stort sett når det gjelde det mesta i livet, men me grilling spesielt. Standard heilt plain grillpølsa me lompa å gjerna sprøstekt løg (men slettes ikkje någe krav) - så e eg fornøyd.<br />
<br />
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">I påsken va me på hyttetur - å då va planen grilling. I den anledning blei det handla inn grillmad, men det blei aldri någen grilling å maden blei brakt heim igjen å havna sjå meg. <br />
Om eg så hadde våre i tvil, så va det heilt klart at det va ikkje eg så hadde stått for innkjøp av grillmad. Nope - de va ein så visste kæ an ville ha på grillen. Å han ville tydeligvis ha hatt baconpølse. Baconpølse med ost - eller som det så fint sto på pakken "Pølser med biter av bacon og ost". Han her hadde garantert ikkje blitt fornøyd me ei standard grillpølsa. Men, poenget, eg va nå innehaver av desse baconpølsene. </div><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><br />
</div><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">Pølse med både bacon å ost e jo dømt te å inneholda møje energi - å det va jo det eg va på utkikk itte. Det å tidsfordriv å en unnskyldning for meg sjøl te kæforr eg konne sidda oppe lenger - eg sko jo ha kveldsmad. </div><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">På kvellane når du egentle sko våre i seng skjer det, i alle fall me meg, at eg e ei levande søppelbøtta for alt eg har i kjøleskabe så eg konne tenkt meg å bli kvitt. Hiva de? Nei, nei, uaktuelt. Baconpølse frista meg overhodet ikkje, men av nysgjerrighed testa eg det ud. Pølsebrød hadde eg ikkje - å eg va jo overhodet heller ikkje sulten, så eg nøyde meg me pølse. Kun pølse - me kniv å gaffel. </div>Pølsene va heilt OK dei, men eg holde meg ennå te simple grillpølse me lompe.<br />
<br />
Maden va fortært, å baconet å osten hadde gitt meg ny energi. Årvåken, vill å gal gjorde eg dermed någe eg aldri gjer - loggde på facebook chatten. Å der va me samla. Gjengen av folk så e våkna hall 2 ein mandagskveld. Kremen - med andre ord. Å det va fysst nå det gjekk opp for meg at eg va tragiske. <br />
Det at eg såd aleina me nonstop, one tree hill å baconpølse konne eg bortforklara med "du så makte så møje å har så mange utfordringa å balla i luftå va det vel unt ei baconpølsa", men chatten va det verre med. Ein av dei så tog kontakt gjekk nemligt rett på nedverdigingå.<br />
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><br />
</div><ul><li><br />
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">"Du e singel, e du kje?". Standarden for: Seie du ja e du tragiske - å spørsmåle ose av et forutinntatt svar. An va kje litt spent på svare en gong.</div></li>
<li><br />
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">"He du någen prosjekt på gang?" Burde eg ha mange prosjekt på gang..? Drive folk å prosjektere bag ryggen min?</div></li>
<li><br />
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">"Eg he ein te deg, du vil liga an, gira?" Haste det sånn? Har eg dårlige tid? Burde eg hatt panikk? Nå eller aldri? Siste mulighed før eg e dømt te å enda opp på pensjonat å "vi reiser alene" samenhenga? E det någe galt i det..? E kje de triveligt det jedna, på danskebåden me ei baconpølsa i håndå, bukså oppi sokkane, treningsjakke, slippersa/badesko å magataskå..? Eg e der - lett!</div></li>
</ul><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/_3kvITIW6hBE/S7sT5lCXXGI/AAAAAAAAAWE/zDD1Q9JPVXM/s1600/bacon.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" nt="true" src="http://3.bp.blogspot.com/_3kvITIW6hBE/S7sT5lCXXGI/AAAAAAAAAWE/zDD1Q9JPVXM/s320/bacon.jpg" /></a></div><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><br />
</div>Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-5452873987169272972010-03-15T12:11:00.003+01:002014-12-01T01:02:39.504+01:00Love Walked In!Någen drømme om å treffa Neil Young, Leonard Cohen, elle Elvis Presley. Drømme du ennå om å møda sistnevnte må eg dessverre skuffa deg å sei at det toge har nok gått... <br />
<br />
Lørdag va eg på Rema. Å mens eg va midt i min "bip, bip, bib, frukt på vektå + kode + enter, bip" verden, så dukkte an plutsele opp. Sto rett framføre meg. Min helt. Min "tenk om eg hadde truffe på an en dag - kæ hadde eg gjort då tru". For det e jo sånn du (bare eg?) lure på. Koss reagere du på heilt urealistiske ting. Ting du tenke - men ikkje e i stand te å forutse rekasjonen på..? <br />
<br />
Det va ikkje Neil Young - å heller ikkje Cohen. Dei benytte seg visstnok av Coop bransjen - å det e jo forståeligt det. Sjøl om eg trur me hadde funne tonen me åg!<br />
<br />
Nei, det va mannen me store M. Steinar Lyse. <br />
Ikkje ta de ille opp Schreiner, men eg å du e jo på mellinga me enaen me - det e jo på et heilt aent nivå.<br />
<br />
An sko kje ha så møje - så det gjekk relativt fort å slå det inn - eg hadde korte vurderingstid me koss i all verden eg sko takla dette her - før eg slo meg te ro me "heilt roligt Bente, heeeilt roligt. Han e kunde - han e privatperson ude å handle. Åpne du munnen komme du garantert te å freaka an du å ødelegga det magiska øyeblikke." <br />
<br />
Så, eg va rolige. Å eg smilte. Eg smilte sinnsjukt. Ikkje som i "et høfligt smil te kunden - positiv innstilling i jobben" smil, nei, absolutt ikkje, men et "eg e så forelska det boble øve inni meg å snart klare eg kje la ver å le". <br />
<br />
Å eg klarte kje holla meg heller. Eg såg litt vekk mens an drog korte, før eg begynte å le litt hallpinlige å kjente eg blei varme - någe eg veldig sjelden blir. Flaue alså - ikkje varme - det blir eg nemligt veldig ofta. Å då va det jo gjort. Eg konne velga om eg ville la an beholda inntrykke an må ha fått av kassadamå som mistenkeligt gla å trolig påvirka av et eller aent (der fins grense for kor gla du kan ver av å sidda i en remakasse å at det virke sannsynligt) - elle eg konne gjer et forsøk på å forklara meg. Siste valgmulighed kom åg med den goden at eg faktisk ville få snakka me an, å kem visste om eg någen gong ville fått sjansen te det igjen? Du holde kje på å kræsja med Jimmy Page på gadå kvar dag - jer du vel? Viss du gjer det vil eg gjerna veda kæ gada du bur i i tilfelle.<br />
<br />
Så - eg såg sjansen min gjekk mod slutten å an va snart klar te å gå - det va nå elle aldri. <br />
Bente: "Eg sko lada så eg ikkje kjente deg igjen men det e ødelagt uansitt. Digge deg - magiske revya!" <br />
Steinar: Småler litt. "Seie du det, det va jammen kjekt å hørra!" <br />
<br />
Vurderte å sei at far min hadde gått i klasse me an - så an fekk sjansen te å sei "Seie du det - stiligt! E du datter ans Stein alså, du må hilsa an - dåkk må bare komma på kaffi ein dag, hadde vært kjekt!" For det e eg sikker på an benytta anledningen te å sagt.<br />
<br />
Men, eg valgte å la ver - av den grunn at eg va litt usikker på om det va han an gjekk i klasse me, eller Dag - å va det feil risikerte eg å ødelegga heile gostemninga så fylte kasseområdet på Remaen.<br />
<br />
Samtalen varte kje så møje lenger før det va utveksling av avskjed. Så fortsatte eg me neste kunde, å konsentrerte meg om å roa meg ner itte det stora så hadde skjedd. Dei andre kundane så hadde fått me seg episoden smilte å va veldigt forståelige te at eg va litt anspent dei neste minuttå.<br />
<br />
Sånn i ittetid ser eg jo at eg burde benytta anledningen te å komma me et "Ittenavne ditt e Lyse - eg jobbe i Lyse" ordspill. Fått litt "du å eg me hadde gjort oss i lag på scenen, hæ" stemning.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/_3kvITIW6hBE/S54WAaMn_YI/AAAAAAAAAV8/llB7R-Jn6dI/s1600-h/Steinar_Lyse.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/_3kvITIW6hBE/S54WAaMn_YI/AAAAAAAAAV8/llB7R-Jn6dI/s320/Steinar_Lyse.jpg" vt="true" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Di seie vennskab vare evig - å at en ikkje trenge ha kjent någen lenge for å kalla di venna. Eg e så enige.</div>
Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-48842215761978995872010-03-03T14:03:00.002+01:002010-03-03T14:04:03.751+01:00Klar. Ferdig. Gå!Stafett har eg aldri våre fan av. Stafett blei min stysste frykt itte eg runda 13, å oppdagte at de heila va lureri. Dels åg det at eg ikkje lenger va raskast. (Av kem..? Vel, tru de eller ei, men eg va faktisk ganske raske!)<br />
<br />
Tidligare drog eg titt å ofta fram at eg sprang 60meteren på 11 blank - me heilt modsatte reaksjona enn forventa. Folk fatta kje at eg ikkje kom i mål før. Greit nok eg ikkje va så sporty men eg burde nå klara spurta 60 meter på kortare tid?! <br />
Itte det har eg justert litt på prestasjonane. 11 blank har blitt te 7 blank, å 60 meter har blitt te jaffal 100 meter. Ska kje sjå vekk frå at me hadde 200meters bane heller på Dirdal Skule. Det viktigaste e at di forstår eg va raske - at eg va Giljas Usain Bolt - å at eg kan legga te "blank" itte tiå mi.<br />
<br />
Men - stafetten. Det gjorde meg ingenting å taba, eg e innbefatta, komfortabel å ikkje minst vant me det. Men, heile stafettopplegge, forbredelsane å stemningå skapte en frykt i meg. Akkurat så tannlegen. Der skjer ting rundt deg du ikkje har kontroll på - du har tid å grua deg, å du forstår kje heilt kæ så faktisk skjer. Stemningen e bare opphausa å ude av kontroll. <br />
Stemningå bør aldri komma ud av kontroll - stemning ska kun foregå under kontrollerte omstendigheda - i komfortable situasjona. <br />
<br />
Tross mitt hat mod stafetta - av å te dukke der opp en stafettånd i meg åg. Spiriten eg sko hatt gjønå videregående (i plassen for min: "Eg drive egentle ikkje me springing eg. Ikkje på hobbybasis en gong.") komme te sin urett med jevne mellomrom - dog i en litt aen setting: <br />
Eding. Mest muligt - på kortast muligt tid. Oftast sødsage - resta, elle populært kallt "bånnsoggel".<br />
<br />
Eg vettkje kor logikken i det komme i frå, eg vett an e der, men eg har ennå te gode å finna an. Det inntreffe når du har passert metthedsgrenså - å alligavel åpne en nye pose me et elle aent. <br />
Antagele någe psykisk - plutsele e eg bare midt i en konkurranse der eg får eda så langt eg komme før "tiå e ude". Der e alre någen konkrete tidsramma. Då konne du jo risikert du "ikkje blei ferdige".. <br />
<br />
Tiå du har på deg e enkelt å greit tiå det går te du komme te deg sjøl igjen - å trer tebage i normalen. For sjøl når du e i denne transen, så vett du at du e heilt idiot. Men du tenke ikkje på det, du bare udnytte situasjonen av å ver gal - for du vett det kan enda kæti som helst.<br />
<br />
Det inntreffe åg me smågodt. Du e hallveis i posen når du innser at du e mette - eller at resten ikkje ser så godt ud. Då skjer de - du bikke øve, tar ein ting te - å så e de gjort. <br />
Den eine tingen avgjer om du ska eda heile posen - pressa i deg heilt te siste biten uden någen som helst form for nytelse. Alt av den enkle grunn at du tog ein ting ekstra - å då kan du jo; "Liksågrett eda opp heile posen. Skaden e jo alligavel skjedd." E jo kje vits å bare hiva an heller…å adle vett jo at smågodt ska edast same dagen - de e aldri de sama å ta fram ikkje nyplukka smågodt.<br />
<br />
Så sidde du der. Kvalm. Tilbake til normalen. Ute av stand te å forstå kor meiningå me de du akkorat har gjort va. Men du vant jo. For du klarte det, gjorde du kje vel..? <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/_3kvITIW6hBE/S45dob0oZaI/AAAAAAAAAV0/Y3fqJi0RnDc/s1600-h/2275-007649x_395x395.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" kt="true" src="http://2.bp.blogspot.com/_3kvITIW6hBE/S45dob0oZaI/AAAAAAAAAV0/Y3fqJi0RnDc/s200/2275-007649x_395x395.jpg" width="200" /></a></div>Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-1076525746877027602010-02-27T23:18:00.001+01:002010-02-27T23:23:09.727+01:00Uncomfortably Numb<span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif;">Si me fysst e fryktele ukomfortable nå, tar me stege inn i den ytterste ukomfortable sonen. Bare ordet ose av uvelvilje, trossing av grense, å et ytterst overtramp av intimgrense - klemming. </span><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif;"><br />
</span><br />
<span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif;">Folk har ulige grense både når det gjelde klemming å så mangt ellers. Personligt e eg ingen fan av klemming. Det har sikkert møje me vane å jer åg, men eg syns heile klemprosessen e relativt unødvendige. </span><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif;"><br />
</span><br />
<span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif;">De å trykka seg sjøl innte någen, oppleve eg ikkje som digg, men snarare tvert imod - en lide fristande handling så av å te påkreves deg.</span><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif;"><br />
</span><br />
<span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif;">Någen folk klemme veldig møje, å det ose av "ska kje møje te før eg gir deg en klem nei" å en forunderlige lykke å kjærlighed. Dei må du passa deg for. Unngå di for alt di e verdt. Hold gjerna någe i hendene, elle jer deg litt funksjonshemma (på hvilket tenkelig vis som helst), sånn at det komme tydeligt fram at det å klemma deg e praktisk umuligt å fysisk vondt for deg.</span><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif;"><br />
</span><br />
<span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif;">Samtidig - eg vil kje sei at eg som anti klemmaren eg e, har et iskaldt hjerta å nada kjærlighed. Nei, eg bare foretrekke de ikje. Det får ver enten eller, enten mer eller mindre - ingen mellomting. De vil muligens ver å foretrekka at du går for et håndtrykk, evetuelt rett på åpningshilsen - i dei aller fleste tilfelle i alle fall. Folk på gadå å randoms du snakke me e oftast ikkje mottakelige for at du går for någe drøyare enn en klem..merkeligt de der..kor blei de av peace, love and freedom..? </span><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif;"><br />
</span><br />
<span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif;">Det versta med heile klemmingå, e problemstillingen klem - ikkje klem..? For sånne situasjona oppstår, sjøl om di aldri burde det. Situasjonen der eine parten tenke "klem", å andre parten tenke "ikkje klem". Det resultere i en fryktele pinlige situasjon. De blir en blanding av løs klem/fast klem, ofta me litt klønete bevegelsa (någe så jo e logisk me tanke på at i det dåkk gjekk mod kvarandre fysisk la kroppen te rette for om dåkk sko klemma elle ikkje), å alltid ittefulgt av en pinlig stemning som ofte prege heila treffe. </span><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif;"><br />
</span><br />
<span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif;">Av å te blir jedna kje klemmen igangsatt heller, men du får en heilt klare fornemmelse om at du drepte klemmen. At du me din fiendtlige holdning å heilt klare sperra drepte kjærligheden modparten va klar te å sjenka deg. De føles heller ikkje bra - å du får en samvittighetsfølelse om at nå må du i alle fall visa at du va sykt gla for å treffa den andre for å jer opp for deg. Å tru ikkje de ordne seg neste gong - når du strene beinklar for en skikkele go'klem avgåre, då går han for håndtrykk. Selvfølgele.</span><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif;"><br />
</span><br />
<span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif;">Eg lige det ikkje, men ærlige bør en jo jaffal ha et ønske om å ver, å i enkelte tilfelle gjerna prøva å ver åg. Det hende eg klemme. Å de hende eg syns de "passe". Men de e sjelden. Mesten alre. Å då ska de ver en impulsive "kødde du me meg kæ jer du HER?" klem.</span><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif;"><br />
</span><br />
<span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif;">Å någen folk "passe" de å klemma. Nå tenke du jedna "nåh, familien" - gløm de. Me klemme kje i vår familie. </span><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif;"><br />
</span><br />
<span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif;">Ved dei sjeldne anledningane (som graviditet/fødsel, bryllup å forlovelse, sistnevnte har eg faktisk klart unngått å gitt klem ved) me faktisk MÅ gje klem, så grue eg meg faktisk på forhånd. Når eg kjøre i min champagnefarga golf avgårde te sygehuse å ska hilsa på den siste ankomne te familien, så grue eg meg te klemmen. Eg kan kje for de - de føles ikkje naturligt i de heila i de eg lene meg mod modparten e febrilsk prøve å skjula at "ja dette blir ukomfortabelt." </span><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif;"><br />
</span><br />
<span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif;">Nå har eg brukt orde for møje kjenne eg. Ordet klem har blitt ennå mer ekkelt enn de allerede va. Nei, gje meg et håndtrykk!</span>Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-81221562194415396512010-02-25T14:29:00.000+01:002010-02-25T14:31:58.159+01:00Den Ukomfortable SonenDu når et punkt i live der du kjenne at "Det e nok, eg e ferige." Du kjenne rett å slett nok folk, å har nok venna - eller jedna helle bekjente. Det trenge kje nødvendigvis ver det at du har så mange heller - men det faktum at du må igjønå "bli kjent prosessen" me dei susanne spørsmålå:<br /><br />- Kæ du drive me då?<br />- Kor du e fra?<br />- Bur du her eller..? (Jo, det minne om de oppforbi, men i en desperat bli-kjent-situasjon e en overintressert i både opprinnelig å nåværende geografisk befinnelse)<br />- Kor du har gått på skule? Å kæ gjekk du på..?<br />- Trives du her?<br />- Planane framøve då..?<br />- 16-17 "jaja", "kult då" , "konge"<br />- "Jaja, nei, men eg må sjå kor di blei av dei der, men me snakkes sikkert, koseligt å treffa deg!"<br /><br />Ofta stoppe det opp sjå meg me kor di e frå. For når eg hørre at dei e frå Oslo elle Bergen, så vett jo eg i mitt stille sinn at: <br />"Hey, eg kjenne jo åg folk der", å sedde i gang en utspørring om di kjenne någen av dei så eg vett kem e. Nå e det jo eingong sånn at svært mange har bekjente i ein storby, å det ska ofta litt te at de klaffe me tilfedighedane, men det har hendt. Oppte fleire gonge trur eg..<br /><br />Men, konklusjonen; Eg e ferige. Enorme mengda me folk å potensielle nye bekjente tiltrekke meg kje lenger - av den enkle grunn at eg vett den ukomfortable fasen me må igjønå. Det e som å velga mødlå to onde:<br /><br />1. Faktisk pina seg sjøl jønå pinlige "me vett begge at ingen egentle lure på desse spørsmålå" samtala<br />2. Ikje bli kjent me fleire, å satsa alt på at dei eg har blitt kjent me ikje dumpe meg å at eg klare meg live ud bekjentmessigt sett<br /><br />Å av dei to føles det skremmande mer tiltrekkande ud me løysning 2. Fins der kje en regel om at familien e uansitt plikta te å snakka me deg en gong i vegå..? Då bør eg jo konna få et kurant liv i alle fall - om ikje hypersosialt…<br /><br />Men, der fins i alle fall et unntak. Någen folk finne du tonen me me ein gong - å bli kjent spørsmålå dukke opp lenge itte, når du faktisk lure på det, å det ikje e av påtvungne årsaga. <br /><br />Strengt tatt må en jo ikje ta for seg dei standard spørsmålå heller, men då har en jo jaffal litt grunnlag for kæ bås en ska sedda folk i - å de e jo greit å systematisera ting litt, e de kje vel..?Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-80504414897460287642010-02-19T11:22:00.000+01:002010-02-19T11:22:50.140+01:00I wanna go home...!Dagens visdomsord te deg så åg e i få orden på økonomien fasen: Roter låningå. Bytt på kem du låne av for kvar gong - sånn at ingen har kontroll å de virke som du bare låne penga en sjelden gong. Lån gjerna av ein for å betala tebage ein aen, sånn at du ikje låne for lenge å allti har lånemulighed. Be åg svært gjerna om å få feriepenga i mars. Gubba, de ska bli skjønt me ferie!<br /><br />Hadde mine foreldre oppdratt meg me livsvisdommen "Dø lykkelig med oppbrukt kapital" så ville eg våre tidenes mest pliktoppfyllande datter. Nå har jo verken mor elle far våre så veldige på at eg ikje må bruga penga å spara alt heller, sjøl om eg tidlig blei "tipsa" at både advokat å dyrlege va fine yrke, me ei heilt kurante lønn. Men eg vett at innerst inne, så hadde di et håb, en drøm di meste kje tårte tenke konne oppfyllast en gong. ...Rema…<br /><br />Eg har allerede utvikla favorittkunde-prinsippe. Per nå har eg en favoritt-favorittkunde, å andre favoritt kunda. Den totale favoritten e en mannlig 40-50 åring me langt hår, å så allti smile å e gla. Å eg digge an! Så langt har an våre innom kvar dag eg he våre, å eg mistenke at han lide av sama syndrom som meg - at an simpelthen elske de å gå i madbutikka. An klare jedna rett å slett ikje la ver å smila når Remadørene går opp for an, å an entre himmelen. Me hadde passt godt i lag eg å han. Så konne me bare gått på madbutikk itte madbutikk, å reist på bilferie te sverige å danmark. Eg trur eg ska laga en livsreiseruteplan å legga fram for an neste gong eg treffe an. <br />An kan jo kje sei nei...<br /><br />Eg vett kje koss de e me dåkke, men eg føle av å te et press te å lengta heim. For all del, de e jilja i mitt hjerta ennå, å når "My Hometown" me Bruce Springsteen går, så e de Jilja så e i musikkvideoen. Normalt sett kjenne du jo at "nå e de lenge si eg he våre heima, elle truffe familien" når du he våre vekke ei stonn. Men, de e her probleme komme. Eg når kje å komma te de punkte mødlå kvar gong eg får spørsmåle <br />"Nå lengte du vel heim vel...?" <br />"Nå e de lenge si du he våre heima, e de kje vel...?"<br />"Ska bli godt å komma heim snart nå tenke eg...?"<br />"Må ver jillt me en tur heim nå når de e så lenge si vel..?"<br /><br />For all del, eg lengte fort heim, å e heimakjære. Tingen e bare de at når desse små trivielle spørsmålå dukke opp så lide sjeldent så di jer, så rekke eg kje å tenke "fytti nå vil eg heim", men mer "oi, nå burde eg jo låge for døden me heimlengsel". Men te dåkke (me ei i teten..) så føle dåkke troffne har eg et behov for å sei at: <br />- Jo, eg lengte heim. Å jo, de e jillt me en tur heim!<br /><br />Å for all del sedde eg pris på de, å de ville jo våre trist om eg alre hørrte någe. (Tenk at der jedna finst folk så ikje blir ittespurt om heimtur fleire gonge i vegå..vil kje tenka de en gong..) Å de e ikje kritikk i de heila, de va mer et; <br />"eg lengte heim sjøl om eg jedna kje lar lengselen ta øvehånd å reise heim så ofta så de tydeligvis ville våre naturligt at eg jor.."Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-51800068962082252482010-02-16T22:46:00.002+01:002010-02-17T09:58:15.517+01:00Lookin' Out My Back Door..!Vel, de nærme seg et år si sist. Et år fullt av utviklinga, forbedringa, utnyttelse av eget skyhøyt potensial på alle område, forbedring av de få ting så ikje allerede va perfekt, ergo: Eg har nådd status: Fullkommen. Eg e idealet på et vellykka, fornuftig, gjennomtenkt menneske, i en enkel sjels innpakning.<br /><br />De e sagt at kjærligheden består åg i å ofra, å de har eg fått erfara. Eg har avlagt et kjærlighedens offer i å legga te sies min hengivenhed te trevaren, å flytta te Stavanger å begynt i Lyse. Pass deg elle så kutte eg strømmen. <br />Eg e usikker om eg faktisk har såpass makt, elle kan klussa de så te at eg e kapabel te å føra te strømløshed hos folket, men de e en fine trussel om ikje ant. <br /><br />De e en heilt aen tilværelse. De så før va på me motörhead, treningsboksa stappa oppi sokka, øyreklokke å vernesko, e nå blitt kontorkler, stilongs (riktignok fremdeles stappa i sokkane) å ikje vernesko (dog uden hæla, får ver grense..)<br /><br />De e kje heilt de sama me by så lokalmiljø. I lokalmiljø stole me på kvarandre å vandre ud å inn så du vil. Her e de låsekort. Å låsekorte får du ikje før du har våre ei lidå stonn å di stole litt på deg. Som nyansatt ikje-innehaver av låsekort, e verden full av utfordringa. Du komme ud, men ikje inn. <br />Eg har allti foretrukke å komma inn. Inne kan eg godt ver uden å komma ud, men i vinterstiå foretrekke eg ikje de modsatta. I min fase uden låsekort blei eg ofte ståanne ude. Ofta tynt kledd. <br /><br />En dag eg utforska den store verden å tog turen ud, blei eg ståanne nærmare en halltime (nei, så lenge va de ikje, men tiå i jobbperspektiv virke allti lenger, så de rettferdiggjør tidsbegrebe mitt..) i tskjorta å venta på at någen sko få ideen om "hey, hu nya, hu kan kje ver udelåst?". Ingen fekk ideen. Eller di brydde seg ikje. Eg velge å tru de fyssta. Då va e bare om åjer å springa ront adle bygningane, å leida itte en vei inn. De føltes te slutt som eg va me i Mission Impossible, bare uden musikken. Hadde de kje våre for eg va andpusten av joggingå, sko eg nynnt theme frå filmen åg, men de lod seg kje jer på de tidspunkte. Mission possible. Eg kom meg inn. Men de tog lang tid før eg klarte øvegå frykten å gå du igjen. Nå har eg fått låsekort, å benytta mesteparten av dagane på å gå ud å inn - bare fordi jeg kan.<br /><br />I blant går menneske på små å store smella. I kæ grad eg kan gje vidunderverke meg menneskelige egenskabe e jo usikkert, men frå ti te aen jer eg små feilskjær bare for å fremstå mer humane å på nivå me resten av menneskeheden. <br />Ein av dei minimale feilberekningane he ført te en utvidelse av min sosiale krets - i form av ekstrajobb på Rema. De at den matematiske tilstanden har nådd - 10 000 - 4000 - 2000 - 400 - rekninga har hatt svært liden innvirkning på beslutningen. Eg e ganske enkelt bare for å bli kjent me flest muligt her i byen. <br />Eg e en fryktele enkel sjel så ikje jer avkall på mine prioriterte vana bare for alt tilseie eg bør. Å kem trenge vel feriepengane i sommar, når en faktisk kan få di udbetalt i mars??<br /><br />"Rundt hvert hjørne ligger en uoppdaget dagligvarebutikk du ennå ikke har vært innom. Grip dagen. Gå inn."Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-78493052950307657832009-03-05T01:47:00.002+01:002009-03-05T01:49:37.278+01:00Alt har sin tid...<a href="http://4.bp.blogspot.com/_3kvITIW6hBE/Sa8hilLARGI/AAAAAAAAAVs/Pqj8Y7se6rE/s1600-h/image-upload-90-787515.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 240px;" src="http://4.bp.blogspot.com/_3kvITIW6hBE/Sa8hilLARGI/AAAAAAAAAVs/Pqj8Y7se6rE/s320/image-upload-90-787515.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5309499363670639714" /></a><br /><br />De e jedna kje så lett å sjå kæ dette e, men jo, tragisk nok (heldigvis for freia) e de restane itte årets påskeforbredelsa så langt..en del av di jaffal.. Å nei, bilde lyge ikje, redaksjonen kan etter egen erfaring og studie fastslå at ja, de e 4-pakninga. <br /><br />Bestemte meg denna vegå at nå va de pause fram te påsken faktisk bjynne sjikkele, å foreløbigt, itte 3 daga vel å merka, har eg klart de! De faktum at krambuå ikje har fått inn nye ladning vil nok enkelte påstå e ein vesentlige faktor i min enorme styrke, men dog..eg e nå jaffal voldsomt imponerte!Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com24tag:blogger.com,1999:blog-1145695341573800528.post-60931433877225432092009-02-16T23:44:00.003+01:002009-02-17T00:09:00.672+01:00Snurre Sprett.De gjekk øve all forventning å fylla åre. Eg ska faktisk gå så langt så å sei at de va litt jillt åg. Ikje me alder, nei, men du får faktisk sjikkele dette e MIN dag, å plutsele føle du at alt kan skje. Dessuten ska eg alre kalla meg sjøl de eg biologisk sett e, eg ska sei Bente 20 år, uansitt! <br /><br />Dagen blei feira i fyssta omgang på madla. Der sko eg plokka opp anne mette å så stikka på mcdonalds. Jo, eg kom, å eg va før tiå til å me, å ga beskje at eg va udføre. "Kom inn", fekk eg tebage. <br />Ikje søren. Eg fekk panikk. Någe surprise-opplegg va de fyssta så slo meg. Så eg ga beskje tebage at "neidå, eg he goe ti, eg vente her". Bjynte å kaldsvetta. <br />"Nei, du må komma inn", ittefulgt av at STORT smilefjes. Kæ skjedde? Eg kjørte. Eg kjørte avgåre i full panikk. Ront å ront på Madla, før eg te slutt parkerte på megaen, å ga beskjed at eg hanla mad imens, å at u bare sko sei frå når u va klar. <br />Eg va heilt på randen. E de en ting eg hate e de surprise. Eg freake heilt ud, klare kje takla de på någen som helst måde. Alt i meg stritte imod, både surprise, elle bare et telagt selskab, så lenge de e meg. Gløm de. Du må alre finna på de. <br /><br />Å der såd eg. På mega, i bilen, å kjente eg blei kaldare å kaldare, mens eg svette mer å mer, å ante ikje kæ eg sko jer. Eg ringte te toni, å forklarte situasjonen, å spurte om hu någen gong konne fonne på å lagt surprise selskab for meg. Nei, de ville u alre drømt om. U kjente meg såpass. Å eg takkte, å informerte om at viss de sko ver så grusomt at de faktisk va et sleksab, så kome g bare te å stikka av, å komma te henna fortare enn planlagt. <br /><br />Så bar de tebage igjen, am va klar, å eg kjørte seint oppijønå, snudde bilen idføre, å jor meg klar te å kjøra igjen mens eg såg for meg folk komma ud synganne me lys å kaga å partyhatta. De va bare anne mette. U hadde bakt kaga så me sko ha før mcdonalds, å de va defor u ville ha meg inn. Men, de blei kaga i bilen, før mcdonalds å feiring me toni, så te tross for at blodtrykke nok fekk seg ein støkk, så gjekk de heila fint!<br /><br />Eg har lyst på ei nye baggy-dongeriboksa. På carlings. Probleme e bare at når eg e på carlings, så må eg ha någen me meg, elle så vett eg kæ så skjer. Eg kjøbe ei boksa te 1500 så butikkdamå syns "er råååstchili og sitter som et skudd" på deg, mens eg vett eg aalre kjeme te å gå i, men sjølsagt e aaaltfor "høflige" te å sei. Derfor må eg alliera meg me någen, sånn at eg kan je tegn te dei viss eg ikje vil ha bokså, å så kan dei sei en innøvd "eg ville tenkt litt på de/du kan jo prøva den andra du såg på i den andre butikken før du bestemme deg." Då går de fint. <br />E eg aleina e eg et lett mål. <br />De e kje de at eg faktisk trur at eg får "sprettrumpe" i den bokså der, de e bare de at de i håve mitt blir sjikkele uhøfligt å skommelt å sei at "nei, den bokså vil eg ikkje ha." <br /><br />Å sei at eg får sprettrompa i ei bokså e som å sei at kongen ikje har littegranna påsa onna auene. Kongen har påsa onna auene. Å sei någe ant e så tydeligt løgn at de e jo bare direkte ondt å sei de. Å eg, eg har ikje sprettompa i någen bokse, så enkelt e de bare. Men de e heilt greit de. Eg klare meg fint uden sprett eg.Bergsåker...http://www.blogger.com/profile/17279623979094940383noreply@blogger.com2