Det e atter bestemt. Et sunnare å visstnok ”bedre” liv. Her e det viktig at adle skeptikara merke seg at det e på sikt et bedre liv. Å den sikten e lange. Eg har ennå aldri nådd an, men denne gongen ska det skje.
Eg ska begynna å jogga. Der e nok av andre ting eg bør slutta me, å bør begynna me åg, men alt har sin tid. Legg merke te BØR. Eg e nemligt fullstendigt klar øve at eg å adle andre BØR ver sunne. At me BØR trena, BØR eda sunt, BØR slutta å røyga, å BØR ha et minimalt inntak av usunn mat. Det e bare det at alt me BØR har en negative ladning.
Men, ikkje denne gongen. Nei. Denne gongen e de ei Bente full av positivitet, overstrømmande av energi å beinklar for..jogging! Eg har øvt meg på stilleståaennes jogging, jogging på stedet. På stila, teknikka, fotarbeid å utstrekkingsøvesla. Det e dei eg glede meg mest te. Å det går jysla godt syns eg sjøl.
Der e nemlig en vesentlige forskjell på å jogga i Stavanger å å jogga på Gilja. Når du jogge på Gilja trenge du nemlig ikkje gå så langt før du får jogga i fred, menneskefritt.
Fundere på å bestilla meg hot pants, treningssinglet så puste å startnummer åg. Muligens et par joggesko. Slippersane e jo allværs- å alle anledningssko, men jogging innebære jo møje slitasje, å det vil eg helst spara badeskonå mine for.
Personligt e eg medfødt en skepsis te idretten – sjøl om eg vett det e en fine ting. Å eg tåre faktisk påstå at bag 90% av adle krykketilfelle e der en sport. Å det e en fryktele høge prosentandel. Å det e sagt at idretten drebe fleire enn trafikken. På den andra siå trur eg veldig få av di skyldes akkorat jogging, så eg innser sjøl at de e kje vits å bruka det som grunn for å ikkje jogga.
Men, på et forunderlig vis så glede eg meg litt. Eg glede meg te å hørra høge musikk på mp3en, å jogge stilmessigt ud frå sangen. Eg ser for meg ”One Love” i joggestil blir någe a la ”De tre små agentan”, mens ”Warriors of the world united” i joggestil vil bygga seg voldsomt opp i en mektige joggestil. Gubba eg blir joggehelten på hinna. Ska någen forklara kem eg e, så blir det frå nå av: ”Bente, det e jo hu så jogge ”Han går ved min side” så bra.”
For ei stund si gleda eg meg te å trena Zumba åg. Eg va oppriktig sikker på at eg kom te å klara det. Å det hadde eg jo hadde det kje våre te utlån. Men det e klart at når en har familiemedlemma som så absolutt åg burde trena, så kan en kje ant enn å låna vekk treningsutstyre sitt te der behove e styst. Å det viktigaste når en ska bedriva sport e jo utstyre. Å utstyre har eg. Til å me filma te utstyre.
Eg har egentle alltid våre høgt oppe, alltid klar, å full av energi. Heilt te nå. Nå e eg inni det som begynne å bli en fryktele lange pause frå det vanliga livet.
Eg e konstant trøtte, sjeldent ude på någe – å når eg for en gongs skyld e ude på någe så begynne ”Nei, ska bli godt å komma heim å slappa av itte alt dett, hæ” fryktele tidligt.
E der besøk kan du ver sikker på at eg sovne. Å aller helst snorke – å våkne opp på sofanen udpå morgenen. Kæti blei de vanligt at gjestene gjekk før verten har takka for besøket, at di kom, å ønska di vel heim..? Kan en bare vandra heim som en vil uden någe som helst hensyn te vertskapet nå..?
Men, den tid er snart forbi. På mandag e det ferie. FERIE! Det e heilt magisk det. Eg har absolutt ingen planlagte plana, usedvanlig nok, alt blir der å då. Målsettingen e ny soverekord, å en Sverige/Danmarkstur. De versta e at eg bekymre meg for at eg e ødelagt. Eg har stått opp tidlig mange helge nå, å kæ om eg ikkje evne å sova te 4 lenger? Kæ om eg har mysta heile meg sjøl..? Koss ska eg då få toge igjen å samla opp ny søvn..?
Danskebåden. Speleautomat. Toblerone. Tivoli. Mcflurry med dobbel nonstop. Stratosfigur. Badesko. Ferie. Kjøretur i Norge. Hotell. Barnadrink i baren. Rasteplass. Kaffi. Fisking. Båd. Solbrille. Grilldress. Sommerkler. Roadtrip. Sørlanne. UL. Joggetur.
...Nei, der ser du, det skurre uansitt kor en prøve å lura det inn..det hørre kje te blant dei gode ordå på en måde..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar