Love Walked In!

Någen drømme om å treffa Neil Young, Leonard Cohen, elle Elvis Presley. Drømme du ennå om å møda sistnevnte må eg dessverre skuffa deg å sei at det toge har nok gått...

Lørdag va eg på Rema. Å mens eg va midt i min "bip, bip, bib, frukt på vektå + kode + enter, bip" verden, så dukkte an plutsele opp. Sto rett framføre meg. Min helt. Min "tenk om eg hadde truffe på an en dag - kæ hadde eg gjort då tru". For det e jo sånn du (bare eg?) lure på. Koss reagere du på heilt urealistiske ting. Ting du tenke - men ikkje e i stand te å forutse rekasjonen på..?

Det va ikkje Neil Young - å heller ikkje Cohen. Dei benytte seg visstnok av Coop bransjen - å det e jo forståeligt det. Sjøl om eg trur me hadde funne tonen me åg!

Nei, det va mannen me store M. Steinar Lyse.
Ikkje ta de ille opp Schreiner, men eg å du e jo på mellinga me enaen me - det e jo på et heilt aent nivå.

An sko kje ha så møje - så det gjekk relativt fort å slå det inn - eg hadde korte vurderingstid me koss i all verden eg sko takla dette her - før eg slo meg te ro me "heilt roligt Bente, heeeilt roligt. Han e kunde - han e privatperson ude å handle. Åpne du munnen komme du garantert te å freaka an du å ødelegga det magiska øyeblikke."

Så, eg va rolige. Å eg smilte. Eg smilte sinnsjukt. Ikkje som i "et høfligt smil te kunden - positiv innstilling i jobben" smil, nei, absolutt ikkje, men et "eg e så forelska det boble øve inni meg å snart klare eg kje la ver å le".

Å eg klarte kje holla meg heller. Eg såg litt vekk mens an drog korte, før eg begynte å le litt hallpinlige å kjente eg blei varme - någe eg veldig sjelden blir. Flaue alså - ikkje varme - det blir eg nemligt veldig ofta. Å då va det jo gjort. Eg konne velga om eg ville la an beholda inntrykke an må ha fått av kassadamå som mistenkeligt gla å trolig påvirka av et eller aent (der fins grense for kor gla du kan ver av å sidda i en remakasse å at det virke sannsynligt) - elle eg konne gjer et forsøk på å forklara meg. Siste valgmulighed kom åg med den goden at eg faktisk ville få snakka me an, å kem visste om eg någen gong ville fått sjansen te det igjen? Du holde kje på å kræsja med Jimmy Page på gadå kvar dag - jer du vel? Viss du gjer det vil eg gjerna veda kæ gada du bur i i tilfelle.

Så - eg såg sjansen min gjekk mod slutten å an va snart klar te å gå - det va nå elle aldri.
Bente: "Eg sko lada så eg ikkje kjente deg igjen men det e ødelagt uansitt. Digge deg - magiske revya!"
Steinar: Småler litt. "Seie du det, det va jammen kjekt å hørra!"

Vurderte å sei at far min hadde gått i klasse me an - så an fekk sjansen te å sei "Seie du det - stiligt! E du datter ans Stein alså, du må hilsa an - dåkk må bare komma på kaffi ein dag, hadde vært kjekt!" For det e eg sikker på an benytta anledningen te å sagt.

Men, eg valgte å la ver - av den grunn at eg va litt usikker på om det va han an gjekk i klasse me, eller Dag - å va det feil risikerte eg å ødelegga heile gostemninga så fylte kasseområdet på Remaen.

Samtalen varte kje så møje lenger før det va utveksling av avskjed. Så fortsatte eg me neste kunde, å konsentrerte meg om å roa meg ner itte det stora så hadde skjedd. Dei andre kundane så hadde fått me seg episoden smilte å va veldigt forståelige te at eg va litt anspent dei neste minuttå.

Sånn i ittetid ser eg jo at eg burde benytta anledningen te å komma me et "Ittenavne ditt e Lyse - eg jobbe i Lyse" ordspill. Fått litt "du å eg me hadde gjort oss i lag på scenen, hæ" stemning.

Di seie vennskab vare evig - å at en ikkje trenge ha kjent någen lenge for å kalla di venna. Eg e så enige.