I wanna go home...!

Dagens visdomsord te deg så åg e i få orden på økonomien fasen: Roter låningå. Bytt på kem du låne av for kvar gong - sånn at ingen har kontroll å de virke som du bare låne penga en sjelden gong. Lån gjerna av ein for å betala tebage ein aen, sånn at du ikje låne for lenge å allti har lånemulighed. Be åg svært gjerna om å få feriepenga i mars. Gubba, de ska bli skjønt me ferie!

Hadde mine foreldre oppdratt meg me livsvisdommen "Dø lykkelig med oppbrukt kapital" så ville eg våre tidenes mest pliktoppfyllande datter. Nå har jo verken mor elle far våre så veldige på at eg ikje må bruga penga å spara alt heller, sjøl om eg tidlig blei "tipsa" at både advokat å dyrlege va fine yrke, me ei heilt kurante lønn. Men eg vett at innerst inne, så hadde di et håb, en drøm di meste kje tårte tenke konne oppfyllast en gong. ...Rema…

Eg har allerede utvikla favorittkunde-prinsippe. Per nå har eg en favoritt-favorittkunde, å andre favoritt kunda. Den totale favoritten e en mannlig 40-50 åring me langt hår, å så allti smile å e gla. Å eg digge an! Så langt har an våre innom kvar dag eg he våre, å eg mistenke at han lide av sama syndrom som meg - at an simpelthen elske de å gå i madbutikka. An klare jedna rett å slett ikje la ver å smila når Remadørene går opp for an, å an entre himmelen. Me hadde passt godt i lag eg å han. Så konne me bare gått på madbutikk itte madbutikk, å reist på bilferie te sverige å danmark. Eg trur eg ska laga en livsreiseruteplan å legga fram for an neste gong eg treffe an.
An kan jo kje sei nei...

Eg vett kje koss de e me dåkke, men eg føle av å te et press te å lengta heim. For all del, de e jilja i mitt hjerta ennå, å når "My Hometown" me Bruce Springsteen går, så e de Jilja så e i musikkvideoen. Normalt sett kjenne du jo at "nå e de lenge si eg he våre heima, elle truffe familien" når du he våre vekke ei stonn. Men, de e her probleme komme. Eg når kje å komma te de punkte mødlå kvar gong eg får spørsmåle
"Nå lengte du vel heim vel...?"
"Nå e de lenge si du he våre heima, e de kje vel...?"
"Ska bli godt å komma heim snart nå tenke eg...?"
"Må ver jillt me en tur heim nå når de e så lenge si vel..?"

For all del, eg lengte fort heim, å e heimakjære. Tingen e bare de at når desse små trivielle spørsmålå dukke opp så lide sjeldent så di jer, så rekke eg kje å tenke "fytti nå vil eg heim", men mer "oi, nå burde eg jo låge for døden me heimlengsel". Men te dåkke (me ei i teten..) så føle dåkke troffne har eg et behov for å sei at:
- Jo, eg lengte heim. Å jo, de e jillt me en tur heim!

Å for all del sedde eg pris på de, å de ville jo våre trist om eg alre hørrte någe. (Tenk at der jedna finst folk så ikje blir ittespurt om heimtur fleire gonge i vegå..vil kje tenka de en gong..) Å de e ikje kritikk i de heila, de va mer et;
"eg lengte heim sjøl om eg jedna kje lar lengselen ta øvehånd å reise heim så ofta så de tydeligvis ville våre naturligt at eg jor.."