torsdag 25. februar 2010

Den Ukomfortable Sonen

Du når et punkt i live der du kjenne at "Det e nok, eg e ferige." Du kjenne rett å slett nok folk, å har nok venna - eller jedna helle bekjente. Det trenge kje nødvendigvis ver det at du har så mange heller - men det faktum at du må igjønå "bli kjent prosessen" me dei susanne spørsmålå:

- Kæ du drive me då?
- Kor du e fra?
- Bur du her eller..? (Jo, det minne om de oppforbi, men i en desperat bli-kjent-situasjon e en overintressert i både opprinnelig å nåværende geografisk befinnelse)
- Kor du har gått på skule? Å kæ gjekk du på..?
- Trives du her?
- Planane framøve då..?
- 16-17 "jaja", "kult då" , "konge"
- "Jaja, nei, men eg må sjå kor di blei av dei der, men me snakkes sikkert, koseligt å treffa deg!"

Ofta stoppe det opp sjå meg me kor di e frå. For når eg hørre at dei e frå Oslo elle Bergen, så vett jo eg i mitt stille sinn at:
"Hey, eg kjenne jo åg folk der", å sedde i gang en utspørring om di kjenne någen av dei så eg vett kem e. Nå e det jo eingong sånn at svært mange har bekjente i ein storby, å det ska ofta litt te at de klaffe me tilfedighedane, men det har hendt. Oppte fleire gonge trur eg..

Men, konklusjonen; Eg e ferige. Enorme mengda me folk å potensielle nye bekjente tiltrekke meg kje lenger - av den enkle grunn at eg vett den ukomfortable fasen me må igjønå. Det e som å velga mødlå to onde:

1. Faktisk pina seg sjøl jønå pinlige "me vett begge at ingen egentle lure på desse spørsmålå" samtala
2. Ikje bli kjent me fleire, å satsa alt på at dei eg har blitt kjent me ikje dumpe meg å at eg klare meg live ud bekjentmessigt sett

Å av dei to føles det skremmande mer tiltrekkande ud me løysning 2. Fins der kje en regel om at familien e uansitt plikta te å snakka me deg en gong i vegå..? Då bør eg jo konna få et kurant liv i alle fall - om ikje hypersosialt…

Men, der fins i alle fall et unntak. Någen folk finne du tonen me me ein gong - å bli kjent spørsmålå dukke opp lenge itte, når du faktisk lure på det, å det ikje e av påtvungne årsaga.

Strengt tatt må en jo ikje ta for seg dei standard spørsmålå heller, men då har en jo jaffal litt grunnlag for kæ bås en ska sedda folk i - å de e jo greit å systematisera ting litt, e de kje vel..?

3 kommentarer:

Therese sa...

Fantastisk skreve!! Det e som om eg sko ha sagt det sjøl - kjenne meg såå igjen!!

Eg ska aldri dumpa deg!! :) Du e alltid velkommen på Kjærvoll!!

Ørjan Richardsen sa...

Du glemte et lite spørsmål i lista de! Hva heter du? Men det er kanskje ikke så nøye for det vanskeligste er jo å huske navnet, så sikkert ikke vits å spørre i det hele tatt! Det er jo tross alt uvesentlige detaljer man klarer å huske etter å ha snakket med disse bekjente. Som for eksempel at det der er ho dama fra Rema som liker sjokolade!

Bergsåker... sa...

Takk Therese, eg sedde store pris på de! Eg ska kje ver te bry, får eg komma en dag i vegå å sedda på den gamle VHS'en min me 50% Fredrikksons Fabrikk å 50% snø å sjå en episode så e eg fornøyd:)

Måkke du ødelegge lista mi med sånne små helt ubetydelie sågar..:)

Æ syns i det minste du kunne omtalt o som "dama på Lyse", det høres liksom litt mer fancy ud.. Samtidig så ville nok ikke dama på Lyse spist sjokolade, det ville i så fall vært en bitteliden pen mocca-sjokolade, 100% ren kakao, spisår'ke hva som helst!
Dessuden æ dama på Rema innfunnen med sin menneskelige tilstand. O har forstått at o bare æ dama på rema, å så lenge o får stratosfiguran sine æ de helt okey!:)