Snurre Sprett.

De gjekk øve all forventning å fylla åre. Eg ska faktisk gå så langt så å sei at de va litt jillt åg. Ikje me alder, nei, men du får faktisk sjikkele dette e MIN dag, å plutsele føle du at alt kan skje. Dessuten ska eg alre kalla meg sjøl de eg biologisk sett e, eg ska sei Bente 20 år, uansitt!

Dagen blei feira i fyssta omgang på madla. Der sko eg plokka opp anne mette å så stikka på mcdonalds. Jo, eg kom, å eg va før tiå til å me, å ga beskje at eg va udføre. "Kom inn", fekk eg tebage.
Ikje søren. Eg fekk panikk. Någe surprise-opplegg va de fyssta så slo meg. Så eg ga beskje tebage at "neidå, eg he goe ti, eg vente her". Bjynte å kaldsvetta.
"Nei, du må komma inn", ittefulgt av at STORT smilefjes. Kæ skjedde? Eg kjørte. Eg kjørte avgåre i full panikk. Ront å ront på Madla, før eg te slutt parkerte på megaen, å ga beskjed at eg hanla mad imens, å at u bare sko sei frå når u va klar.
Eg va heilt på randen. E de en ting eg hate e de surprise. Eg freake heilt ud, klare kje takla de på någen som helst måde. Alt i meg stritte imod, både surprise, elle bare et telagt selskab, så lenge de e meg. Gløm de. Du må alre finna på de.

Å der såd eg. På mega, i bilen, å kjente eg blei kaldare å kaldare, mens eg svette mer å mer, å ante ikje kæ eg sko jer. Eg ringte te toni, å forklarte situasjonen, å spurte om hu någen gong konne fonne på å lagt surprise selskab for meg. Nei, de ville u alre drømt om. U kjente meg såpass. Å eg takkte, å informerte om at viss de sko ver så grusomt at de faktisk va et sleksab, så kome g bare te å stikka av, å komma te henna fortare enn planlagt.

Så bar de tebage igjen, am va klar, å eg kjørte seint oppijønå, snudde bilen idføre, å jor meg klar te å kjøra igjen mens eg såg for meg folk komma ud synganne me lys å kaga å partyhatta. De va bare anne mette. U hadde bakt kaga så me sko ha før mcdonalds, å de va defor u ville ha meg inn. Men, de blei kaga i bilen, før mcdonalds å feiring me toni, så te tross for at blodtrykke nok fekk seg ein støkk, så gjekk de heila fint!

Eg har lyst på ei nye baggy-dongeriboksa. På carlings. Probleme e bare at når eg e på carlings, så må eg ha någen me meg, elle så vett eg kæ så skjer. Eg kjøbe ei boksa te 1500 så butikkdamå syns "er råååstchili og sitter som et skudd" på deg, mens eg vett eg aalre kjeme te å gå i, men sjølsagt e aaaltfor "høflige" te å sei. Derfor må eg alliera meg me någen, sånn at eg kan je tegn te dei viss eg ikje vil ha bokså, å så kan dei sei en innøvd "eg ville tenkt litt på de/du kan jo prøva den andra du såg på i den andre butikken før du bestemme deg." Då går de fint.
E eg aleina e eg et lett mål.
De e kje de at eg faktisk trur at eg får "sprettrumpe" i den bokså der, de e bare de at de i håve mitt blir sjikkele uhøfligt å skommelt å sei at "nei, den bokså vil eg ikkje ha."

Å sei at eg får sprettrompa i ei bokså e som å sei at kongen ikje har littegranna påsa onna auene. Kongen har påsa onna auene. Å sei någe ant e så tydeligt løgn at de e jo bare direkte ondt å sei de. Å eg, eg har ikje sprettompa i någen bokse, så enkelt e de bare. Men de e heilt greit de. Eg klare meg fint uden sprett eg.