18 and life!

Ikvell sko eg legga meg hypertiligt, av den enkle å velargumenterande gronnen at eg va jysligt trøtte.
Klokka blei ti, å eg tenkte: "Nei Bente, nå legge me åsse, hæ?"
Å jo, Bente va enige i at de va en fryktele bra plan. U gjekk på bade, pusste tennene, tog på fleecenattasen, å va fysisk å mentalt klar for å sova. Me tanke på at du sikkert vente en solskinnshistorie å happy ever after ending, ser eg meg nødt te å advara deg om at fortsettelsen e brutale.

Fysisk holdt eg meg stabile i "på tide å sova" modus, men plutseligt svikta psyken. 10 februar. Om to tima e ennå et år i live slutt. Eg e et år eldre om to tima. Å kæ e planen å jer me dei to timane?? Sova di vekk, å la alderen ta innersvingen å kuppa dei siste to timane?? Nei. De gjekk kje. Så eg tusla inn i ståvå igjen. Å her sidde eg ennå, to tima ittepå, å kjenne verkele at de va verdt de å sidda oppe desse to siste timane!
Du vil kje tru de en kan udretta på kort ti, når en bare verkele går inn for at denne tiå ska bli minneverdige! Eg har blant aent..

- Sitt en episode Beverly Hills
- Lagt mange kors (smykke) å en jomper i ei handlekorg på internett, for så å ta di ud igjen å enna opp uden någe (mest for å trøsta meg sjøl, å unna meg någe jillt i sorgen..)
- Hatt 2 4pakninga påskeegg


Når eg va veldigt liden syns eg de va en fine dag, de å fylla åre. Pakka, kage, å alt fokus på deg all day long. Så blei eg eldre, å innsåg at gavane å alt bare va en kompansasjon for de nederlaget at du e et år eldre. Si då har eg hata de. I ei årrekka har eg skulka skulen når eg fylde åre, men eg har ennå kje toge stege me å ringa å be om fri frå arbei "for nå e de heilt seriøst ikje løye å fylla åre lenger."

Som någen vett arbeie eg me onkelen min på arbei. De e en fryktele jille å gavmilde onkel. I fjor på min o store fødelsesdag hadde an gitt pengane eg sko få te eg fylde åre te sjefen, å fekk han te å gje di te meg, å sei de va en gave frå han sjøl.
Eg blei fort pinlige. For de fyssta konne eg kje fatta sjefen visste kæti eg fyllde åre, å grett nok de, eg takkte, men så kom de versta. An ga meg pengane, tog di diskre opp av lommen å liksom gjømte di for di andre, å sa at de va en liden gave frå han, men at eg ikje måtte sei de te någen. Å nei, eg ante ikje kæ eg sko tru. Fysst benekta eg lenge at dette her konne stemma, men itte ei lange stonn sank eg så lågt at eg paffe takkte for gaven. De heila blei avslørt seinare på dagen. Å eg skjems. Lenge.

På Tryggheim omgjorde eg 11 februar te 14 februar, å lagte et lide stort nummer av
at di verkele ikje kjente meg bere enn at di trudde eg fyllte 11, når de faktisk va 14. De funka ei stonn, å de va verdt de.
Et år fekk eg hamster av Tryggheimsjentene åg. Surprise på sengå me sang, godt, å..ja..en hamster i bur. Takk å lov an va i bur jaffal, men ligavell. Eg lokkte auene mens eg såvidt tog fingen borti å "klappte" an, å va totalt øvebevisanne om at an va "sååå sjyldige" å at eg hadde allti syns hamstera va sjyldige.
Alre likt gnagara, ikje litt en gong, kan kje for de. Delvis redde, delvis bare..ja, vanskeligheda me å finna de fina i di.

Men heile hamsteren tar eg kje bare på meg, ingen av dei andre ville halla an helle, me unntak av Astrid en sjelden gong, delvis for skams skoll trur eg, å delvis av dyp medfølelse for den heller uønska stakkaren.

Å nå, te deg kjære leser, tenke du jedna "de e bare et tal, gidd å bry deg". Vel, eg bryr meg. Delvis for eg vil allti ver enten 19 elle 21 år, å delvis fordi de me alderen komme forventninga. Eg bekymre meg øve de faktum at folk KAN bjynna å tenka "stakkar henna, ingen mann, ungen unga, ingen utdannelse, off, de e synd om na..". Sjølsagt e der ingen så seie de, å om der i de heila e någen så tenke de vett eg kje, men på vegne av at di kan tenka de bekymre eg meg. Så, from all of us (ja..de e meg å mine de) to all of you: Eg stotrives. Eg har de fint, å eg kose meg! Alderen te tross..