Long time no see..diskopprydning å hypotetiske modbakka...

Diskopprydning. Fint ord. De seie seg liksom sjøl, diskopprydning e en bra ting. "Skal det være en diskopprydning?" Klart de! Diskopprydning e bra. Men, her e de viktigt me bakgrunnsinformasjon før du sedde i gang opprydningå, elle så får de drastiske følger..selfølgele fekk de de for meg.. Eg ser på meg sjøl som en tekniske å egentle ganske flinke me datamaskina-person. Derfor e de ekstra surt at dette sko skje akkorat me meg. Hadde de våre Tone Kristin, sko eg kje sagt någe, de hadde våre litt mer logisk. Men jaffal, dataen min va stappfodle av alt muligt tull, å eg tenkte at dette konen de ver lurt å kvitta seg me. Te tross for at eg e meget dataflinke, har eg egentle allti hatt en tendens te å bare trykka "avbryt" sama kæ advarsla så komme opp på skjermen. De e liksom verken ja eller nei, bare avbryt, de kan liksom kje gå særligt gale. Inntil nå. De hade seg nemligt sånn, at eg fekk opp veldigt mange advarsla på skjermen onna denne opprydningå, å stolte dataflinke å pliktoppfylanne Bente trykkte i vei på avbryt så de suste, dette lovte godt. Så skjedde de. Alt klikka fullstendigt, men, eg tog en nye Bente å skrudde av å på dataen, funke allti de, men ikje nå. Windows filene eg so sweetly hadde sletta me adle avbrytå mine kom kje tebage sama kor møje eg restarta maskinen. Men, di kalle meg jo kje Bente-fix for ingenting, så eg rapporterte opp te Sirdal om den inntruffne hendelsen, å nå e Windows installert på nytt, makan te diskopprydning=)

Nok om de. Sånn ellers hadde eg besøg av Anne Mette i vinterferien, lørdag te mandag, konge! Litt mindre konge va de at akkorat den helgå va eg onna observasjon av sygehuse, så eg gjekk ront me mange ledninga festa ront hjerta å kobla te en boks eg gjekk me i belte, meget kult må eg sei! Å eg fekk litt ulige syn på kæ folk trudde de va:

- peacemaker
- fotoapparat

- et elle aent musikk-avspelingsverktøy

- +++

Men, de varmte hjerta mitt me adle blikkå eg fekk "hmm, lure på kæ så feile hu", "stakkar, åsså hu så e så unge..."

Nå e eg snart ferige, men du trenge jo forresten kje irritera deg øve kor langt de e, de e du så sidde her å lese på en blogg å ikje he någe ant å jer=) Idag va eg nemligt på min siste (så vidt eg vett) undersøgelse på sygehuse itte kræsjen! I innkallingsbreve sto der så vakkert "undersøkelsen kan ta opp til 45 minutter, ta med klær som er gode å sykle i"... Eg sko sykla! Di konne liksågreit bare konstatert hjertefeil på meg me ein gong! Eg blei faktisk ganske bekymra, viss eg sko sykla i 45 minutt, kæ kom te å skje me hjerta mitt då? Kom jo te å ta totalt knekken på de! Så, mismodig reiste eg avgåre te sygehuse, vel vitende om at mine levedaga sannsynligvis snart va øve. Eg ankom sygehuse 13.39, å registrerte meg i skranken. Blei henta inn ganske raskt, å fekk beskje om å ta av jomperen å sedda meg på sykkelen, å at doktorane snart kom. Neidå, ikje nok me at dei sko sidda neri någen komfortable stola å sjå på at eg trødde avgåre, men eg fekk kje ha jomperen en gong. Men, eg gjor så u sa, å sette meg på sykkelen, så kobla u te mange ledninga å någe blodtrykksgreie ront armen, gjekk ud, å lod dørå stå åben! Der såd eg lenka te en sykkel uden jomper! Itte å ha såde sånn ca 10 min, kom doktorane, å eg sko bjynna å sykla, De blei tyngre for kvart minutt, å sko forestilla en bakke så blei brattare å brattare, å mens eg sleid meg avgåre i den hypotetiske bakken, snakkte han eine i vei å spurte kæ eg dreiv me å alt muligt, konversasjon i motbakke er ingen bra ting! Men, eg e ferdige, kor mange minutt eg va oppe seie eg kje=) Å belønningen: kaffi mocca, smågodt, cola, mp3spelar å 20 prince mild=) Chiao!