Klar, ferdig, GÅ!

Eg har et relativt intettilstedeværende konkurranseinstinkt når det gjelde konkurransa og spel generelt. Heilt OK å tapa, å trenge ikkje ver fysstemann. Spesielt ikkje i selskapeligheter, då e eg alltid sist. Men mot mitt eget kjøtt og blod, mot meg sjøl, der e det en evig konkurranse. VM i Effektivitet. Konkurransen foregår på alle mulige plan. Kor mange deiga kan eg laga på 3 tima. Kor mange gonge kan eg dobla oppskriftå, å overgå mengdane eg lagte sist (som forøvrigt og va altfor møje), å den største av dei alle; Kor fort kan eg få alt på stell etter å ha vore ute.

Sistnevnte tok eg ny rekord på på mandag. Reiste på nyttårshandel etter jobb, å innom både Biltema, kjøpesenter, Rema, Kiwi, Coop Mega å Coop Extra. En må jo innom alle plassa for å gjer dei gode innkjøpå. Heile bilen full av posar. Muligt det e litt bilen sin feil og, si den e liten å posane store.. Mens eg kjøre rundt rekne eg på kor lang tid det blir i kvar butikk, å plusse på halvtimen heim. Viss eg rekne meg fram te at klokkå blir øve 8 før eg e heima, begynne stressnivået å stiga. 8 e det magiske tallet. Der skjer ingenting klokkå 8. Ingenting eg ska rekka, ingenting så begynne akkurat 8, å ikkje trenge eg stå opp før halv 7 - så eg trenge absolutt ikkje legga meg 8. Men 8 bør eg for den mentale helså sin del ver heima. Så begynne konkurransen. Kappløpet.

Det starta i det eg låse opp dørå. Springe fram å tebage mellom inngangen å bilen å bære inn posa. Inn, på med fjernsyne, tenna lys. Sortera på plass alt. Må på do, å jakken e på ennå. Legge alt på plass, sette et par gryte på kok.Å springe ennå fortere fram å tebage ittekvart så toalettbehovet blir mer kritisk. Legge torsk i ei gryta, skrelle gulerøtte - utejakken ennå på. Veldig upraktisk, armane e litt for lange å blir stadigt blaude under vasken. Jakken beholdes likevel på. Har ikkje tid å ta an av. Ser på klokkå, 5 min te torsken e ferige. Oppi me grønnsake på full guffe. Tebage te fjernsyne, tar med bestikk, salt å drikka på veien, å sjekke tv-guiden. Finne et program, legge klart bestikk, å legge klar ei puda te å ha i ryggen i sofaen. Får vondt i ryggen å blir så langt fram e bordet viss ikkje. Torsk ferdig, grønnsake koke. Ut med smør, av med plate, slår av vatne. Legge alt på tallerk, springe på do, jakken på ennå. Ennå mer upraktisk. Vaske hende, sette gryte i oppvaskmaskinen, å tar med tallerken bort på stovebordet. Tar av jakken. Alt klart. Ser på klokkå - rakk det igjen. Eg vant.
Å nåde TV'en viss det e reklamepause eller programmet e slutt i det eg e klar te å begynna. Det har me ikkje tid te. Halv 9 å eg har rukke alt - ingen ting å gjer igjen. Tenk dei så fordele ting litt utøve å har et normalisert forhold te ting.

Eg har ein illusjon om at eg e hu koseliga på gamleheimen. Hu så tralle å strikke, å ler å fortelle historia, å som alle pleierskane krangle om å få "ta".  Men eg vett at det ikkje stemme. Det blir ikkje sånn. Eg blir hu så sidde mentalt forstyrra på rommet aleina, i ubalanse øve at middagen blei servert fem øve 4 i plassen for 4 for 2 år siden. Komme aldri te å komma øve det.

 Det jillaste så fanst når me va små va å ommøblera i stallen. Setta gjeteren inn der Maria sko stå, å mixa å matcha englane å dei vise menn. Viss me tog heilt av va Jesusbarnet på taket, elle asen kom inn som Josef. Eg prøvde å lera Sofie litt om dette sist barnevakt, men eg kjente at der va litt fleire moralske å etiske problemstillinga så meldte seg nå - så det blei i mildere forme å med mindre latter.

Verdens jillaste barnevakt e fremdeles målet. Usikker om det e nådd, men at u fekk ver oppe å sjå film møje lenger enn avtalt har forehåpentligvis hjulpe. I tillegg fekk me en kvalitetssamtale om kæforr Bente hadde sjokolade under skoen sin. Me komme te å få mange fine samtale eg å Sofie opp gjennom årå.