Jeg - en kone?

Eg har nå levd i 1 måned å 6 daga som gift. Kona. Å eg føle meg veldigt kvalifisert te å uttala meg som ei - å dela mine erfaringa som gift. Eg har alltid vore fryktele pessimistiske te forandringa. Sjøl den minste forandring har blitt møtt me tåre å sorg, lenge før an i det heila tatt inntreffe. Forandringen trenge så absolutt ikkjer ver triste elle negative heller, men en forandring vil jo sei at en seie farvel te någe aent - uden å veda ka en har i vente - å det e klart at sånt må en ta alvorlig. Sei at du har bestemt deg for å skifta ud sofanen heima - med en så e fryktele møje mer komfortabel, finare, enklare å halla reine, passe bere inn - ja. Alt e bere me den nye, men du må jo alligavel ta farvel me den gamle. Den du såd i når du pakkte opp den fysta Barbiedokkå som 7-åring. Den så har en sjokoladeflekk på eina armlene frå en lørdagskveld me lørdagsgodt å barne-tv. En forandring e en psykisk belastning å betyr en avskjed - enn kor bra det som komme e.

Det å gifta seg e jo ein forandring, å det e klart at ei som meg gjer seg jo opp någen tanka då, et par bekymringa om du vil, å jaffal ei sånnei som meg. Eg forventa enorme øveganga frå siste dagen som ugift, te fyste dagen som gift. Det skjedde kje. Ikkje i det heila faktisk. Jo, han va jo der, det va an, men live va kje heilt snudd på håve å annerledes fordet. I positiv forstand.

Live har blitt mer praktisk som gift enn som bare kjæresta (herligt ord, hæ?). Nå for eksempel, nå får Kjetil eggakokar te jul, strykejern te 1 måneds bryllupsdag, kinobillett (2 billetta riktignok, å bak låg der en frivillig tvang om at EG sko få den andre billetten) te filma eg kan tenka meg å sjå. Eggakoker konne eg godt åg tenka meg. Strykejern va veldigt praktisk me tanke på dei nye gardinene så han allerede hadde lovt an sko stryka.

Eg stortrives i konerollen. Det e simpelten herligt! Å itte laaaangt øve ein måned så e me fremdeles lykkelige, det e jo heilt utruligt! Men det e flott, å me e dermed skikkele optimistiske te den neste måneden og. Det e jo en teori/et faktum at mange forfalla når di gifte seg - å det kan eg faktisk godt forstå. Der fins nemligt ikkje någe mer befriande enn å tre på seg det mest komfortabla så fins, tre huå godt ner øve øyrene, trø oppi "skonå så fungere te absolutt adle antrekk bare for di e så goe å gå i", å ikle seg den enorme lyseblåe boblejakken som såvisst ikkje matche någen av klenå du he på deg, for så å passa på at gifteringen e godt synlige før du trer ut i den store verden.

Eg e nok ikkje den lettaste å ver gift med - heller tvert imod. Eg har (tvangs..?) tanka om kor i oppvaskmaskinen dei forskjellige tingå ska stå. Ikkje for di blir reinare, men ganske enkelt for det ser ryddigare ud.
Eg e frysen - å oljeovnen står dermed på fullt heile dagen, mens eg springe fram å tebage å dobbelsjekke at adle døre te adle tie e heilt igjen å ingen trekk kan komma te. Så finne eg en is i fryseren - som gjer at eg vedlikeholde kulden å tenne lys for å få ennå mer varme - mens kjetil blir varmare å varmare å lettare å lettare antrukken.
Eg rulle totalt ner viss økonomien bekymre meg, viss ikkje alt går heilt sånn så eg he tenkt elle planlagt - for så å rulla totalt opp igjen når avisa komme elle min kjære mann tegne meg litt på ryggen. Eg e ustabile - skjøre om du vil, sjøl om eg ikkje lige å innrømma det.

 Årets julekort. Me har som mål å senda julakort, vinterkort, fastelavnskort, påskekort, vårkort, sommerkort, høstkort, mørketidsoptimistiskkort - av oss, bare oss. Treet bak tenke me å variera litt itte årstidene å ka så passe anledningen..

 Kjetils nye buddy. Me fant an (figuren, ikkje Kjetil) på kinoen i Sandnes. Me prøvde å få an me oss, men uten hell, så nå e bare Kjetil ude å besøke han et par gonge i vegå på kinoen. For et vennskap!

 Kledd for atter en tropekveld. Humøret på topp - varmen til tross!

 Alle menns drømmegaver. ...det e nå elektrisk i alle fall...

 Riktig.

Feil. 

Redaktøren selv va lenge i tvil om u sko dela sine tvangstanka angående dette her, men psykisk va det så smertefullt at hu såg seg nødt te det. Han tok det hele med stor ro og befatning og var full av lærevillighet - til sin frues store begeistring.

Hans store fritidssyssel.

Hennes store fritidssyssel.

...mulig det va overflødig informasjon...